Stålsetts kamp

Biskop emeritus Gunnar Stålsett fortsetter å spre de misforståelsene som UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes forsøkte å oppklare.

Det er ikke riktig at det «råder uklarhet» om hvordan FNs barnekonvensjons prinsipp om hen-synet til barnets beste skal tolkes i asylsaker. Barnekonvensjonen har forrang ved motstrid med norsk rett. Men det er ikke det samme som at hensynet til barnets beste skal gå foran alle andre hensyn. Barnekonvensjonen har aldri blitt tolket slik, verken i Norge eller i andre land.

Barns tilknytning og barns beste er grunnleggende, viktige hensyn. Men det er riktig å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn også. For eksempel må det ha betydning når foreldre har holdt sin identitet skjult og gjort det vanskelig for myndighetene å returnere dem til hjem-landet. Dersom vi skulle se bort fra slike hensyn, ville vi nærmest la det bli opp til asylsøkerne selv om de skal få opphold i Norge. Det er ikke aktuelt.

I enkelte saker har vi sett at det er blitt lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn på bekostning av barns tilknytning. Derfor ba regjeringen Utlendingsnemnda (UNE) om å justere kursen noe i stortingsmeldingen om barn på flukt. Vi vil følge utviklingen nøye, og vi har bedt UNE om å redegjøre for sin praksis i juni 2013 – ett år etter at meldingen ble fremmet.

Stålsett hevder at den gjeldende asylpolitikk ikke er «bygget på vårt rettsgrunnlag», men på «kyniske partipolitiske strategier i kampen om velgernes gunst». Da tror jeg han overvurderer kynismen hos den jevne politiker. Dessuten er dagens praksis i samsvar med et regelverk som er støttet av et demokratisk valgt flertall på Stortinget. Vi har et system der vi gir opphold og beskyttelse til dem som trenger det. Men det fordrer at vi trekker en grense et sted. De som ikke trenger beskyttelse, må reise hjem.

Stålsett ønsker seg åpenbart en mer liberal innvandringspolitikk. Hvor trekker han denne grensen? Mener han egentlig at alle som ønsker å leve i Norge, bør få anledning til det?

Hvis han ikke mener at alle skal få bli, men langt flere enn i dag – hva vil han gjøre med dem som selv med hans liberale praksis, får avslag?