Svar til Sæther

Rut Sæther hevder i Klassekampen 26. januar at den gjeldende politikken for familieinnvandring berøver henne og hennes barn fundamentale rettigheter, og at den bryter våre internasjonale forpliktelser. Ingen av disse påstandene stemmer.

Våre internasjonale forpliktelser gir den enkelte et vern om sitt familieliv. Dette vernet overholdes i norsk regelverk og praksis. Det er ikke noe hinder i vårt regelverk for å gifte seg med den man ønsker. Samtidig kan det ikke utledes av menneskerettighetene at alle som ønsker det, skal få bo i Norge fra dag én. Våre internasjonale forpliktelser fratar ikke den norske stat retten til å stille krav som må oppfylles før det kan innvilges oppholdstillatelse i landet.

Sæther har naturligvis rett i at virkeligheten er politikkens og regelverkets lakmustest. Nettopp fordi vi så at regelverket virket unødig rigid i noen saker, ga Justisdepartementet sommeren 2012 instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om å gi visse unntak fra underholdskravet, eller inntektskravet, ved familieinnvandring.

Ellers gjentar Sæther sin tidligere argumentasjon og kommer med ytterligere forslag til alternative regler tilpasset hennes egen situasjon. Det er åpenbare svakheter ved forslaget om å kreve «at den norske partneren/dennes familie påtar seg økonomisk ansvar for den innvandrende partner i en karensperiode».

Jeg har forståelse for at Sæther opplever sin situasjon som vanskelig. Men vi trenger underholdskrav ved familieinnvandring for å sikre at familier har reell evne til å forsørge seg selv. Og de samme reglene må i utgangspunktet gjelde for alle som søker om familieinnvandring.