Uklart om barns beste

Dagbladet skriver på lederplass 22. desember at lovverket er uklart når det gjelder hensynet til «barnets beste», og at dette er årsaken til dissensen i plenumsavgjørelsene i Høyesterett før jul. I tillegg hevder Dagbladet at stortingsmeldingen om barn på flukt er «bortimot verdiløs». Ingen av disse påstandene er riktige.

Det råder ingen uenighet om at FNs barnekonvensjon ved motstrid med norsk rett, har for-rang. Samtidig er det klart at barnekonvensjonens prinsipp om hensynet til «barnets beste» ikke nødvendigvis skal trumfe alle andre hensyn. Slik har barnekonvensjonen aldri blitt tolket, verken i Norge eller i andre land. Slik har det heller ikke vært under tidligere regjeringer. Både hensynet til barns beste og andre motstående hensyn kan slå inn med ulik tyngde. Men la det ikke være tvil: Barns tilknytning og barns beste er grunnleggende, viktige hensyn.

Dagbladet mener at «lengeværende barn» må få opphold. Uansett hvordan man definerer den-ne gruppen, vil den omfatte flere enn barna. Når nærmere 40 prosent av alle asylsøkere er barn eller del av en barnefamilie, vil opphold på grunn av barns botid i Norge få betydning i et stort antall saker. Derfor er det både riktig og nødvendig å legge vekt på innvandringsregulerende hensyn også. For eksempel må det ha betydning når foreldre har holdt sin identitet skjult og gjort det vanskelig for myndighetene å returnere dem til hjemlandet. Dersom vi ser bort fra slike hensyn, vil vi i svært mange tilfeller la det bli opp til asylsøkerne selv om de skal få opphold i Norge. Det er ikke aktuell politikk.

Det er også grunn til å minne om at det ikke er lang saksbehandlingstid som er årsaken til at barn blir værende lenge i Norge. De fleste asylsøkere får behandlet sin søknad innen tre må-neder. Klagesaksbehandlingen tar i snitt ett år. Når barn likevel blir boende lenge, skyldes det i all hovedsak at familiene ikke har forholdt seg til avslag i asylsaken.

Stortingsmeldingen om barn på flukt innebærer ikke noen omkalfatring av praksisen til Ut-lendingsnemnda (UNE). Men regjeringen sier i meldingen at det i enkelte saker er blitt lagt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn på bekostning av barns beste. Høyesterett uttaler om meldingen at denne oppfattes som retningslinjer for hvordan fremtidig forvaltningspraksis forventes å bli. Det er gjennom praksis i UNE etter fremleggelsen av meldingen vi vil se betydningen av regjeringens klargjøring av regelverket. Vi vil følge utviklingen nøye, og UNE er bedt om å redegjøre for sin praksis i juni 2013 – ett år etter at meldingen ble fremmet.