Upresist om soningskø

Harstad Tidende skriver på lederplass at den nye borgerlige regjeringen vil ha «mye å ta tak i på justissektoren», blant annet som følge av at «soningskøene har tredoblet seg de siste fire årene».

Dette er ikke en gang en halv sannhet. Den rødgrønne regjeringen arvet en lang soningskø av Bondevik II-regjeringen. I juni 2006 var køen på sitt høyeste, med 2800 domfelte som ventet på å sone. Nå er køen på om lag 1200.

Harstad Tidende skriver at vi «forsøker å forklare voksende køer med at politiet er mer effektivt». Ja, det at politiet oppklarer mer – blant annet som følge av målrettet innsats mot utenlandske bander – er en vesentlig del av forklaringen. Hovedgrunnen til soningskøen vokser, er at stadig flere utenlandske kriminelle varetektsfengsles.

Regjeringen ser imidlertid hele straffesakskjeden i sammenheng: Vi har satset både på politiet, domstolene og kriminalomsorgen.

Vi har etablert ny straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen tilsvarende om lag 890 fengselsplasser. Likevel er det høyt press på fengslene. Vi har tiltak på trappene som vil gi 155 nye soningsplasser neste år.

Det tar tid å bygge nye fengsler – det er helt avgjørende at vi også tenker alternativt. Derfor har regjeringen etablert ordningen hjemmesoning med elektronisk kontroll. I fem år har domfelte i flere fylker kunnet sone sin straff hjemme med en elektronisk lenke rundt ankelen. Både Frp og Høyre har vært imot hele veien – til tross for at all statistikk og alle evalueringer viser at ordningen har vært en kjempesuksess:

Så langt har 10534 domfelte søkt, og 5758 har gjennomført, eller er under gjennomføring av hele eller deler av straffen med elektronisk kontroll. Bare 279 domfelte har blitt overført til fengsel etter brudd på reglene – en andel på under fem prosent.

Derfor foreslår regjeringen å øke andelen som soner med elektronisk kontroll. Allerede neste år foreslår vi å utvide ordningen med inntil 105 nye plasser.

I vår fikk vi dessuten på plass en lovendring som åpner for bruk av hjemmesoning med elektronisk kontroll som alternativ til varetektsfengsling. Fra nyttår trer loven i kraft og vil bidra til å redusere presset på kriminalomsorgen. Frp og Høyre (bortsett fra to representanter) stemte mot.

Vi vil også iverksette bøtetjeneste fra 2014. Bøtetjeneste gir deg mulighet til å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Dette vil frigjøre ca. 50 fengselsplasser og på den måten også bidra til en bedring av varetektssituasjonen.

Regjeringen har i åtte år jobbet for at straffegjennomføringen skal brukes til å få de domfelte over på rett kjøl. Dette arbeidet vil høyresiden i norsk politikk rive ned. Jeg frykter for hva som vil skje med kriminalomsorgen under en borgerlig regjering.

Den rødgrønne regjeringens mål har fra dag én vært at soningen skal være mer enn straff. Den skal ha et innhold som bidrar til at de straffedømte kommer over i et annet spor. At de får en form forutdanning som kan brukes i arbeidslivet. At de tilbakeføres til samfunnet. At de ikke skal begå ny kriminalitet når de kommer ut. Det er dette vi kaller tilbakeføringsgarantien.

Denne politikken har gitt resultater. En ny rapport viser at for hver krone vi investerer i tilbakeføringsgarantien, får vi seks ganger så mye tilbake i samfunnsøkonomisk gevinst.

Mitt spørsmål er: Vil Frp og Høyre skusle bort denne gevinsten?

Harstad Tidende bør heller spørre hva en borgerlig regjering vil gjøre med straffegjennomføringsformer som hjemmesoning med elektronisk kontroll. Vil den videreføre tilbakeføringsgarantien? Eller skal klokken skrus åtte år tilbake? Skal fengsel bare bli ren oppbevaring av domfelte, under verst mulige forhold – med de konsekvensene det vil ha for tilbakefall til kriminalitet?

Det vil i så fall spenne bein under det møysommelige arbeidet som er lagt ned på å fylle soningen med innhold. Skal vi ha en straff som virker – eller bare en straff som svir?