Økt bruk av samfunnsstraff

Fra nyttår blir straffeloven endret slik at samfunnsstraff kan idømmes i større grad enn i dag. I dag er det et vilkår for bruk av samfunnstraff at handlingen man dømmes for i henhold til strafferammen ikke kan straffes strengere enn fengsel i 6 år. Kravet kan få uheldige konsekvenser i enkeltsaker, og er blant annet til hinder for å reagere med samfunnsstraff overfor narkotikaforbrytelser selv om gjerningspersonen er under rehabilitering. Etter de nye reglene skal samfunnsstraff kunne idømmes dersom den fengselsstraff som ellers ville blitt idømt i den konkrete saken, ikke er strengere enn 1 år. Dersom sterke grunner taler for det, skal samfunnsstraff også kunne brukes selv om fengselsstraffen ville blitt mer enn 1 år. Pressemelding.

Løsgjengerloven oppheves

Fra nyttår oppheves det meste av løsgjengerloven. Få av bestemmelsene har vært brukt de senere årene - i praksis bare § 17 om ordensforstyrrelser i beruset tilstand. Slike forstyrrelser vil heretter rammes av straffelovens bestemmelse om ordensforstyrrelser, som blir endret fra samme tid. Nytt er at denne bestemmelsen utformes rusnøytralt, slik at alle rusmidler, ikke bare alkohol, regnes med. Løsgjengerloven § 24 om bistand til overstadig berusete som utvises fra skjenkested, er videreført i alkohollovgivningen, hvor bestemmelsen best hører hjemme. Også straffebudet mot tigging er vedtatt opphevet, men ikraftsettingen av vedtaket vil utstå til det er nærmere vurdert om det er behov for flere bortvisningshjemler enn det er etter gjeldende rett. Pressemelding.

Nytt straffebud mot vold i nære relasjoner

Fra nyttår trer et nytt opprustet straffebud mot vold i nære relasjoner i kraft. Straffeloven § 219 er betydelig modernisert og omredigert. Anvendelsesområdet for bestemmelsen er utvidet, blant annet ved at fraskilte ektefeller, stebarn og slektninger i rett oppstigende linje også vernes. Det stilles ikke krav om husstandstilhørighet, og heller ikke krav om at krenkelsen må ha hatt et skaderesultat på offerets legeme eller sjel. Det er gjerningspersonens langvarige terrorisering og mishandlingen av den nærstående som utgjør det straffverdige ved handlingen. Mens § 219 i dag ofte brukes sammen med straffelovens generelle bestemmelser om legemskrenkelser, skal ny § 219 som hovedregel brukes alene ved familievold. Strafferammen heves derfor fra 2 til 3 år. Grove tilfeller straffes med fengsel inntil 6 år. Pressemelding.

Strengere regel om kontaktforbud

Fra nyttår endres straffeloven § 33 slik at dagens regel om besøksforbud erstattes av en regel om kontaktforbud. Formålet er å beskytte fornærmede og andre berørte, særlig i saker om vold og seksuallovbrudd, mot alle former for uønsket oppmerksomhet fra gjerningspersonen. Oppmerksomheten vil ofte - men ikke nødvendigvis - ta form av skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd (gjeldende straffelov § 390 a). Straffeloven § 33 åpner i dag bare for å forby fysisk opphold på bestemte steder. Ofte vil det eksistere et beskyttelsesbehov som går ut over dette, for eksempel hvor det er grunn til å frykte truende eller plagsomme brev, telefoner, tekstmeldinger via mobiltelefon (SMS-meldinger) eller e-poster fra gjerningspersonen. Den nye bestemmelsen gir domstolene anledning til å sette en stopper også for slike former for uønsket oppmerksomhet, og ikke bare fysiske tilnærmelser. Overtredelse av et kontaktforbud kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler, og kan kvalifisere for pågripelse og varetektsfengsling.

Den sivile rettspleien på grunnplanet reformeres

Ved årsskiftet trer en omfattende reform av den sivile rettspleien på grunnplanet i kraft. Den sivile rettspleien på grunnplanet samles i politi- og lensmannsetaten i hele landet. Det åpnes for direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav. Det blir valgfritt å inngi dødsfalls-meldinger til tingretten eller lensmannen med videre. Lensmannsskjønn innføres i byene. Les mer om reformen.

Endring i rettsgebyret og redusert tinglysingsgebyr ved refinansiering av lån fra 1. januar 2006

Fra 1. januar 2006 økes rettsgebyret med 15 kroner (1,8 prosent), til 860 kroner. I tillegg reduseres tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter(e) og hvor samme panteobjektet stilles som sikkerhet. Tinglysingsgebyret settes til 0,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R), slik at tinglysingsgebyret ved refinansiering blir kr 215. Tiltaket vil gjøre det billigere å flytte lån og slik bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet. Pressemelding.

Som følge av endringer i rettsgebyret fra 1. januar 2006 blir tinglysingsgebyret for:

• pantedokumenter ved refinansiering innen for samme låneramme kr 215 (0,25R)
• ordinære pantedokumenter kr 1935 (2,25R)
• annen tinglysing i Grunnboken eller kraftledningsregisteret kr 1548 (1,8R)

Nytt rettshjelpsregelverk og ny offentlig salærsats

Med virkning fra nyttår trer omfattende endringer i rettshjelpsloven i kraft. Endringene innebærer en betydelig forenkling av regelverket. Loven angir nå bl.a. mer presist når fri rettshjelp kan innvilges og gir dermed bedre forutberegnelighet for brukerne. Som en følge av lovendringene er det også utarbeidet ny forskrift til lov om fri rettshjelp (rettshjelpsforskrift), ny forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften), samt nytt rundskriv om fri rettshjelp. Den offentlige salærsatsen vil fra 01.01.2006 være kr 805,-. Les mer her.

Prøveordning om bruk av fjernmøteteknologi i domstolene

Fra nyttår gjelder forskrift om prøveordning om bruk av fjernmøteteknologi ved enkelte utvalgte domstoler med hjemmel i domstolloven ny § 143. Bakgrunnen for forskriften er Videokonferanseprosjektet - et samarbeidsprosjekt mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet om utprøving av videokonferanseutstyr i domstolene. Gjennom prøveordningen skal det samles erfaringer med bruk av videokonferanser og annen fjernmøteteknologi på noen rettsområder i sivile saker og straffesaker. Gevinster i form av redusert tid, penger og sikkerhetsrisiko ved fangetransport, skal vurderes opp mot kostnader til nyanskaffelse og drift av videokonferanseutstyr. Prøveordningen skal danne grunnlag for å vurdere om fjernmøteteknologi på visse områder bør gjøres til et permanent og generelt alternativ til ordinære rettsmøter med fysisk nærvær av aktørene. Pressemelding.

Oppløsning av stamhuset Ekeberg

Lov om oppløsning av stamhuset Ekeberg trer i kraft 1. januar 2006. Fra denne dato oppløses stamhuset og stamhuskapitalen blir stamhusbesitterens frie eiendom.

Innføring av åremålsordning for de faste forsvarer for tingrett og lagmannsrett

Fra nyttår overføres kompetansen til å anta faste forsvarere fra Justisdepartementet til Domstoladministrasjonen. Samtidig innføres en åremålsordning for de faste forsvarerne til tingrett og lagmannsrett. Åremålsperioden settes til seks år med adgang til gjenoppnevning, i utgangspunktet for én periode. Dersom særlige grunner tilsier det, vil det imidlertid være mulig med gjenoppnevning utover en periode. Det gjøres ikke endringer i åremålsperioden for de faste forsvarere til Høyesterett, som antas på åremål for åtte år, uten adgang til gjenoppnevning.

Domstoladministrasjonen overtar det administrative ansvaret for jordskifterettene

1. januar 2006 overtar Domstoladministrasjonen det administrative ansvaret for jordskifterettene. Fra samme tid trer endringer i domstolloven § 55a om sammensetningen av Innstillingsrådet for dommere i kraft. Endringen innebærer at når Innstillingsrådet for dommere behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskifteoverdommere og jordskiftedommere, skal to av innstillingsrådets medlemmer (en dommer fra de alminnelige domstolene og en jurist ansatt i det offentlige) byttes ut med en jordskiftekandidat og en dommer ved jordskifteoverretten eller jordskifteretten.

1. januar 2006 trer også en endring i domstolloven § 235 om Tilsynsuutvalget for dommere i kraft. Tilsynsutvalget behandler behanndler klager og vurderer disiplinærtiltak mot dommere. Endringen innebærer at når Tilsynsutvalget behandler saker som gjelder en jordskifteoverdommer eller en jordskiftedommer, skal en dommer ved jordskifteoverretten eller jordskifteretten delta i stedet for en dommer fra de alminnelige domstolene.