Foreløpige tall for 2005 viser en økning i bruk av samfunnsstraff til 2543 iverksatte dommer. I 2004 ble det iverksatt 2094 dommer, i 2003 1352 dommer og 379 dommer i 2002.

– Regjeringen vil føre en differensiert kriminalpolitikk som reagerer strengt på alvorlige forbrytelser og organisert kriminalitet, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud for de som ønsker seg tilbake til samfunnet. Straffemulighetene skal gjenspeile dette, sier justisminister Knut Storberget.

Samfunnsstraff som alternativ til fengsel idømmes stadig oftere. Samfunnsstraff er et alternativ til ubetinget fengsel, og kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, mekling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.

Samfunnsstraffen ble innført ved iverksettelsen av Straffegjennomføringsloven på vårparten i 2002. En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2006 åpner for økt bruk av samfunnsstraff.

Tidligere var det et vilkår for bruk av samfunnstraff at handlingen ikke hadde høyere strafferamme enn fengsel i 6 år. Nå bygger muligheten for samfunnsstraff på hvor lang fengselsstraff den enkelte faktisk ville blitt dømt til. En grov narkotikaforbrytelse kan for eksempel straffes med fengsel i inntil 10 år, men dersom lovbryteren selv er avhengig og forsøker å bli rehabilitert, vil straffen ofte bli vesentlig kortere.

Etter de nye reglene kan samfunnsstraff idømmes dersom fengselsstraffen som ellers ville blitt idømt i den konkrete saken, ikke er strengere enn 1 år. Dersom sterke grunner taler for det, kan samfunnsstraff også brukes selv om fengselsstraffen ville blitt mer enn 1 år. Ved å fokusere på det som ville blitt utmålt fengselsstraff (1 år) i stedet for strafferammen (6 år), åpnes det for en mer utstrakt bruk av samfunnsstraff.