Aktiv, helhetlig justispolitikk

 

Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Regjeringen ser det som viktig at justispolitikken forankres sterkere i den generelle
velferdspolitikken. Målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.

 

 

 

Innhold
Avvikling av soningskøen
Alternative tiltak og innhold i soningen
Hurtigere, rettsikker straffesakskjede
Sivilrettslige tiltak
Nært og sterkt politi
Redning og beredskap
Svalbard

 

Avvikling av soningskøen

Hovedutfordringene innenfor kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. I tillegg skal kriminalomsorgen ta spesielt hensyn til barn og unge, ivareta sikkerheten til ansatte og innsatte, sikre god tilgang på fagutdannet personell og bidra til å etablere tilbakeføringsgaranti for innsatte. 
Regjeringen vil ha en kriminalomsorg som kan ta seg av de til en hver tid straffedømte. Det vil i løpet av 2006 og 2007 bli bygget 316 nye fengselsplasser. Innholdet i soningen skal styrkes for å hindre at straffedømte begår ny kriminalitet etter endt soning. Det vil i løpet av 2007 etableres utdanningstilbud i alle norske fengsler.

Soningskøen er redusert
Soningskøen for ubetinget fengselsstraff er redusert med over 500 dommer siden nyttår. Pr. 31.12.2006 utgjorde soningskøen for ubetinget fengselsstraff 2499 dommer, for samfunnsstraff 315 dommer og for bøtesoning 2933 dommer. Status pr. 13.7 2007 er for ubetinget fengselsstraff 1865, for samfunnsstraff 146 og for bøtesoning 3247. Dette viser at vi nå er på riktig vei i forhold til regjeringens mål om å avvikle soningskøen.

Vi oppretter flere soningsplasser:
· Bruvoll fengsel i Nord-Odal (ny) - 60 plasser - åpnet
· Bjørgvin fengsel utenfor Bergen (ny) - 90 plasser - åpnet
· Ravneberget fengsel i Sarpsborg (ny) - 16 plasser - åpnet
· Bergen overgangsbolig (ny) - 16 plasser - åpnet
· Drammen fengsel (utvidelse) - 14 plasser - åpnet
· Oslo fengsel (utvidelse) - 17 plasser - åpnet
· Ilseng fengsel (utvidelse) - 6 plasser (åpner i 2007)
· Bredtveit fengsel (utvidelse) - 5 plasser  - åpnet
· Åna fengsel (utvidelse) - 24 plasser  - åpnet

I statsbudsjettet for 2007 er det vedtatt opprettet ytterligere 68 plasser i 2007:
· Ullersmo fengsel (utvidelse) - 10 plasser - åpnet
· Vik fengsel (utvidelse) - 14 plasser
· Ravneberget fengsel (utvidelse) - 15 plasser
· Hof fengsel (utvidelse) - 4 nye plasser
· Fauske (ny) - 15 plasser
· Bruvoll fengsel (utvidelse) - 10 plasser

Endringer i straffegjennomføringsloven
Det er vedtatt lovendringer som sammen med andre tiltak skal bidra til å avvikle soningskøen innen 2009, og I tillegg til 316 nye fengselsplasser, vil vi fortsette arbeidet med å bedre sikkerheten ved fengsler med lavere sikkerhetsnivå. Det settes i verk tiltak blant annet ved fengslene Hof og Ilseng.

Straffbart å ikke møte til soning
Stortinget har vedtatt  at det skal være straffbart å ikke møte til soning etter innkalling. Tiltaket gjør det enklere for fengslene å planlegge kapasitetsutnyttelsen, og politiet slipper å bruke ressurser på å pågripe domfelte som i utgangspunktet skal møte frivillig.

Styrke bemanningen ved friomsorgskontorene
Bevilgningen til friomsorgen er i 2007 økt med 15 millioner kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Målsettingen med denne satsingen har vært å redusere køen av samfunnsstraffdommer og forhindre at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff. Dette målet er for en stor del oppnådd. Ved årsskiftet 2006 /2007 var soningskøen for samfunnsstraff 315 dommer, mens den pr. 13. juli var 200.

Halden fengsel
Regjeringen vil sikre fremdriften i byggingen av Halden fengsel, og har derfor foreslått å øke kostnadsrammen med 278,8 millioner kroner.  Halden fengsel vil få 251 fengselsplasser, og er planlagt ferdig  i april 2010.  Halden fengsel blir et moderne fengsel der straffegjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samarbeid mellom ansatte og innsatte. Bygningene blir utformet for å gi de innsatte et best mulig aktivitetstilbud. Det skal nå også bygges besøksleilighet for å  legge til rette for at innsatte får god mulighet til å ha kontakt med barn og familie.

Øker opptaket ved fengselsutdanningen
Flere dyktige fagfolk i strafferettspleien gjør at regjeringen kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre. For å sikre kriminalomsorgen tilgang til fengselsfaglig arbeidskraft, styrker regjeringen utdanningen av fengselsbetjenter. I 2007 øker opptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter fra 150 til 200 aspiranter. En fengselsklasse er opprettet ved Kongsvinger fengsel og en klasse blir opprettet i Oslo senere i år.

Styrking av sikkerheten ved Ila
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006, ble det bevilget 9 millioner kroner til styrking av den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Disse midlene er blitt benyttet til å styrke områdesikringen. Arbeidet vil bli sluttført i løpet av sommeren 2007.

Alternative tiltak og innhold i soningen

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll
Regjeringen har fått  Stortingets tilslutning til en prøveordning med elektronisk kontroll som straffegjennomføringsform. Ordningen vil forankres i straffegjennomføringsloven § 16. Lovendringen vil innebære at innsatte kan overføres til straffegjennomføring med elektronisk kontroll når de har fire måneder igjen til forventet prøveløslatelse. Videre vil dommer opp til fire måneder i sin helhet kunne gjennomføres med elektronisk kontroll.

Straffegjennomføring utenfor fengsel
Straffegjennomføringsloven § 16 åpner for at kriminalomsorgen kan overføre domfelte til fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel med særlige vilkår når halvdelen av straffen er gjennomført. Vilkårene som er satt for slike overføringer, er imidlertid meget strenge og ordningen benyttes derfor i liten grad. Regjeringen har fått Stortingets tilslutning til justeringer i loven som kan bidra til å øke bruken av overføringer etter § 16.

Økt bruk av samfunnstraff
Reglene for deldom i straffeloven § 28 a vil bli endret for å øke domstolenes mulighet for å kombinere ubetinget fengselsstraff med samfunnsstraff.

Program mot ruspåvirket kjøring
Ordningen med promilleprogram vil bli permanent og vil bli utvidet til å gjelde personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd og som har problemer med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.

Økt bruk av soning i institusjon
Regjeringen ønsker å øke bruken av straffegjennomføring in institusjoner. Straffegjennomføringsloven åpner adgang for at innsatte med rusmiddelproblemer, lettere psykiske problemer, atferdsforstyrrelser, tilpasningsproblemer mv. kan sone i institusjoner som ikke hører inn under kriminalomsorgen.

Raskere overføring til hjemlandet for utenlandske innsatte
Det er en målsetting at utenlandske innsatte raskere kan overføres til fortsatt soning i hjemlandet. Kriminalomsorgen skal intensivere arbeidet med soningsoverføring innenfor gjeldende regelverk. Dette gjelder særlig bruken av tvangsmessig overføring i medhold av tilleggsprotokollen til den europeiske overføringskonvensjonen. Det pågår for tiden et nordisk samarbeid for å revidere den nordiske loven om overføring av domfelte.

Tiltak for rusavhengige domfelte
I statsbudsjettet for 2007 er det bevilget 5 millioner kroner til tiltak for innsatte med rusmiddelproblemer. Det skal i løpet av året opprettes tre rusmestringsenheter. Enhetene skal holde til i Bodø fengsel, Stavanger fengsel og ved Ravneberget fengsel. Enhetene skal styrke det tverrfaglige samarbeidet i forbindelse med rehabilitering av innsatte.

Prøveordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll
Regjeringen har igangsatt en prøveordning i Oslo og Bergen som innebærer at enkelte rusmisbrukere dømmes til å gjennomgå et rehabiliteringsprogram som vilkår for betinget dom. I alt 42 personer er til nå dømt til å delta i programmet.

Innholdet i straffegjennomføringen er styrket
Alle som gjennomfører fengselsstraff i Norge skal tilbake til et liv ute i samfunnet. God opplæring er et viktig virkemiddel for å mestre livet etter soning.  I statsbudsjettet for 2007 har regjeringen økt bevilgningene til innholdet i soningen. Bevilgningene til opplæring, bibliotek, fengselsprestetjeneste og helsetjenesten for innsatte er siden regjeringsskiftet i 2005  økt med vel 66 mill. kroner.   

I 2006 og 2007 er det etablert opplæringstilbud i følgende fengsler:
Ravneberget fengsel - Glemmen vgs,
Trøgstad fengsel – Mysen vgs,
Eidsberg fengsel – Mysen vgs,
Ilseng fengsel – Storhamar vgs,
Bruvoll fengsel – Skarnes vgs,
Hof fengsel – Færder vgs,
Sandefjord fengsel – Færder vgs,
Kragerø fengsel – Klosterskogen vgs,
Sandeid fengsel – Haugaland vgs,
Bjørgvin fengsel – Åsane vgs,
Verdal fengsel –  Steinkjer vgs,
Mosjøen fengsel – Vefsn vgs.
 
I revidert nasjonalbudsjett 2007 er det bevilget ytterligere 2 millioner kroner på Justisdepartementets budsjett og 1 millioner kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett til etablering av et opplæringstilbud ved Vik fengsel, Vestre Slidre fengsel og Ullersmo fengsel (avdeling Kroksrud), jf. St.prp. nr. 69 (2006-2007) og Innst.S. nr. 230 (2006-2007). Med dette vil det være etablert undervisningstilbud i alle landets fengsler hvor dette er hensiktsmessig.

Innsatte foreldre får mer kvalitetstid med egne barn
I løpet av ett år opplever ca. 4 000 barn at mor eller far blir fengslet. Dette kan få alvorlige konsekvenser for livssituasjonen og utviklingen til et barn, både i form av skam, sorg, utrygghet, angst, savn, risiko for mobbing og foreldrekonflikter. For at innsatte foreldre skal få mer kvalitetstid sammen med egne barn, er tilskuddet til Foreningen for Fangers Pårørende etter budsjettforlik med KrF økt med én million kroner til tiltak for fangers barn.

Tiltak for reintegrering av tidligere innsatte i samfunnet
Regjeringen økte i statsbudsjettet for 2006 tilskuddene til Way Back (tidligere Livet etter soning) og Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt med 1,5 millioner kroner. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) foreslås tilskuddene til Way Back økt fra 1,769 millioner kroner til 2 millioner kroner, mens tilskuddet til Kirkens Sosialtjeneste sine prosjekter økes til 2 millioner kroner i 2007, herav 0,9 millioner kroner til Barmprosjektet. Tiltakene skal bidra til en bedre oppfølging av løslatte.

Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere
Regjeringen ønsker å bedre forholdne for yngre lovbrytere. Det er oppnevnt et offentlig utvalg som skal se på reaksjoner og tiltak for ungdom mellom 15 og 18 år som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Oppnevningen er et av regjeringens forslag i stortingsmeldingen sist høst om alternative reaksjoner overfor unge lovbrytere.
Det er sparsomt med forsking om unge lovbrytere. Regjeringen vil derfor stimulere til ytterligere forskning, inklusive bruken av straff og tvang og effekten av dette. Forskningen bør også omfatte unge lovbrytere med minoritetsbakgrunn, som er en særlig utsatt gruppe.

Obligatorisk overføring til konfliktråd i saker med unge lovbrytere
Regjeringen vurderer å endre loven for å gjøre overføring til konfliktråd obligatorisk når gjerningspersonen er under 18 år. Et eventuelt pålegg om at påtalemyndigheten skal overføre disse saker til konfliktrådet, betyr likevel ikke at saker automatisk bringes inn for mekling, fordi mekling er avhengig av samtykke fra fornærmede og gjerningsperson. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere avgrensing når et lovforslag blir sendt på høring.

Stortingsmelding om kriminalomsorgen
Regjeringen vil i vårsesjonen 2008 legge frem en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen. En overordnet målsetting for meldingen er å forsterke innsatsen for å finne alternativer til fengsel og å bli mer effektive i forhold til rehabilitering. Sist gang det ble fremmet en slik melding var våren 1998.

Straffegjennomføringen i Norge er preget av høy standard, men vi har  likevel  store og viktige utfordringer i å heve kvaliteten på soningstilbudet, møte fremtidig kriminalitetsutvikling, redusere tilbakefall, etablere alternative straffereaksjoner og skape en enda tryggere arbeidsplass for de ansatte.
Justisministeren legger opp til en bred politisk debatt og en åpen og annerledes prosess i arbeidet med stortingsmeldingen.  I forbindelse med arbeidet er det etablert en rekke arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har hatt utspring både i departementet og fra utradisjonelle fagmiljøer. Hensikten er å få innspill til å utvikle en bedre dagens kriminalomsorg.

Målrettet tverrfaglig samarbeid
Regjeringen går inn for å utvikle rutiner for hvordan foreldre, politi, barnevern, skole, helsevesen, domstoler og kriminalomsorgen skal samarbeide når barn og unge bryter loven. Personundersøking, individuell plan og etablering av en mentorordning skal stå sentralt for å sikre en individuell og helhetlig oppfølging.

Krav til attester og erklæringer fra helsepersonell
Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som har gjennomgått ulike typer sakkyndigerklæringer som helsepersonell avgir til justissektoren. Bakgrunnen var påstander om falske erklæringer. Graverrapporten ble avgitt 16 mai 2006.

Justissamarbeid mellom Norge og Russland
I nærmere 10 år har det vært et godt samarbeid mellom norsk og russisk kriminalomsorg på sentrale områder som varetekt, soningsvilkår og kvinner i fengsel. I forbindelse med den russiske justisministers besøk i Norge i 2006 ble det undertegnet en avtale om å utvide samarbeidet til også andre områder i justissektoren. Herunder blant annet samarbeid om sivilsaker. Dette vil på sikt kunne lette arbeidet med å løse tvister om barnefordeling. Det er videre planlagt et justisministerbesøk til Russland høsten 2007. Justisministeren vil følge opp samarbeidet på disse områdene og ta opp andre viktige spørsmål knyttet til grensesamarbeidet og organisert kriminalitet, spesielt narkotika og hvitvaskingsspørsmål.

Hurtigere, rettssikker straffesakskjede

Rask straffereaksjon mot lovbrytere er avgjørende for den alminnelige rettsoppfatning og for å hindre at lovbrytere begår ny kriminalitet. Overfor unge lovbrytere er det særlig viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon.

Hurtigere straffesaksbehandling
Justisministeren sendte høsten 2006 på høring ulike forslag med sikte på å oppnå en hurtigere behandling av straffesakene. Det arbeides for tiden med en oppfølging av høringsforslagene, og det skal etter planen legges frem en proposisjon høsten 2007.

Styrking av ofrenes stilling i straffesaker
Fornærmedeutvalgets utredning har vært på høring. Utvalget går inn for en vesentlig styrking av ofrenes stilling i straffesaker. Straffeprosessen må anerkjenne og speile de legitime interessene som ofrene har i straffesaken. Det tas sikte på å fremme proposisjon i løpet av 2007. I statsbudsjettet for 2007 foreslår Justisdepartementet en oppjustering av honoraret til bistandsadvokater, for å styrke ofrenes stilling i straffesaker.

Oppfølging av vitner i straffesaker
Justisministeren har sendt på høring en rapport fra en arbeidsgruppe, som anbefaler bedre oppfølging av vitner i alle ledd i straffesaksprosessen og foreslår praktiske ikke-rettslige tiltak. Arbeidsgruppen som har vært ledet av Justisdepartementet, og sammensatt med representanter fra domstolen, den høyere påtalemyndigheten, politiet, Domstolsadministrasjonen og Advokatforeningen, foreslår 27 tiltak for å sikre vitneførsel i straffesaker. Justisdepartementet har tidligere hatt på høring rapporten "Æ e itj fornærma, æ e forbanna", en rapport fra en arbeidsgruppe som har vurdert praktiske, ikke-rettslige aspekter ved de fornærmede og pårørendes møte med aktørene i straffesakskjeden. Oppfølgingen av rapporten vil bli sett i sammenheng med rapporten om oppfølging av vitner og med Fornærmedeutvalgets utredning som er nevnt ovenfor.

Utvidet bruk av DNA i strafferettspleien
Regjeringen har gått inn for at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen.  DNA er et effektivt redskap for å oppklare flere forbrytelser. En utvidelse av adgangen til å registrere DNA-profiler i DNA-registeret vil medføre et økt antall DNA-analyser både av personprøver og spor. Regjeringen legger opp til sentral finansiering av DNA-analyser.

Gransking etter frifinnelsen av Fritz Moen
Regjeringen oppnevnte i september 2006 et utvalg for å granske straffesakene mot Fritz Moen. Utvalget la i juni fram sin rapport. Formålet med granskningen var å undersøke hvorfor Moen ble uriktig domfelt og å vurdere om det er behov for endringer for å forhindre uriktige domfellelse i fremtiden. Moen-saken viser at det er behov for forskning om hvilke deler av strafferettsapparatet som kan innebære en risiko for uriktige domfellelse. Justisministeren vil ta initiativ til å få etablert en flerfaglig forskergruppe for å få økt kunnskap på dette området. Videre vil det være viktig med en systematisk bevisstgjøring av politiet og påtalemyndigheten i forhold til de problemstillinger som Moen-saken reiser. Dette vil justisministeren legge til rette for i samarbeid med riksadvokaten og Politidirektoratet.

Rett til å beskytte informasjon
Regjeringen foreslår lovendringer for å styrke påtalemyndighetens mulighet til å beskytte sensitiv informasjon. Riksadvokaten har tatt initiativ til forslaget. Informanter og kilder må kunne gi opplysninger til politiet uten å sette seg selv eller sine nærmeste i fare. For å oppklare alvorlig kriminalitet, må politiet kunne bruke alle tilgjengelige etterforskningsmetoder. Derfor foreslås det nye regler for å begrense adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel.
Muligheten for å beskytte sensitiv informasjon er blitt redusert gjennom enkelte nyere rettsavgjørelser. Det er fare for at folk avstår fra å gi viktig informasjon til politiet. Når politiet får slike opplysninger, kan påtalemyndigheten måtte avstå fra å begjære bruk av ekstraordinære tvangsmidler, i frykt for at kilden senere kan bli avslørt gjennom dokumentinnsyn eller bevisførsel. Videre, hvis politiets metodebruk blir kjent, vil kriminelle kunne tilpasse virksomheten sin og ta forholdsregler. Dette vil svekke politiets mulighet til å oppklare straffbare forhold.

Allsidig sammensetning av lekdommere
En allsidig sammensetning av lekdommere i forhold til alder, bakgrunn og minoriteter øker rettssikkerheten i straffesaksskjeden Nye regler om valg og uttaking av lekdommere trådte i kraft 1. juli. Kommunene plikter å sørge for at utvalgene av lekdommere får en allsidig sammensetning slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen.

Etterkontroll av særreaksjonene 
Regjeringen oppnevnte i august 2006 en arbeidsgruppe ledet av Øystein Mæland, direktør for Psykiatrisk divisjon, Ullevål universitetssykehus, som skal evaluere forvaring og de strafferettslige særreaksjonene. Utredningen ventes overlevert innen 31. desember 2007.

Straff for å forlede eller utnytte noen til tigging
Stortinget har vedtatt et straffebud mot tigging, slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging blir straffbart. Dette er en utvidelse av menneskehandelbestemmelsen i straffeloven.

Bedre beskyttelse av barn på internett
Nytt straffebud for å beskytte barn mot seksuelle overgrep har trådt i kraft. Straffeansvar inntrer når en voksen person møter barn som vedkommende tidligere har hatt kontakt med, og ved møtet har tenkt til å ha seksuell kontakt med barnet, såkalt ”grooming”.

Politistasjon på nett
Regjeringen har bevilget 6 millioner kroner til politiet for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn. Som et ledd i arbeidet etableres politistasjon på nett med direkte rapportering til politiet ("Rød knapp"). Internettbrukere skal kunne rapportere direkte til politiet i form av en lett identifiserbar knapp på nettsiden. Utviklingen av en direkte tipslinje til Kripos skal gjøres i samarbeid med nettstedene slik at tipsmottaket synliggjøres på en bedre måte for barn som bruker Internett eller andre elektroniske medier. Dette er en oppfølging av Faremo-utvalgets arbeid for å forebygge internettrelaterte overgrep mot barn.

Mer helhetlig og samordnet tilbud til barn
Regjeringen ønsker å gi et mer helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep.  Regjeringen har derfor besluttet å etablere Barnas hus i Helseregion Vest, lokalisert til Bergen, og i Helseregion Øst, lokalisert til Hamar. Begge stedene skal Barnas Hus etableres i løpet av 2007 etter ny modell for avhør, undersøking og behandling av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold og mishandling i nære relasjoner.

Ny straffelov
Arbeidet med den spesielle delen i den nye straffeloven pågår for fullt. Av temaer kan nevnes et nytt kapittel om krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Arbeidet er omfattende, og vil pågå ut 2007.

Lovendringer mot korrupsjon
Regjeringen fremmet våren 2006 lovendringer for å kunne ratifisere FN-konvensjonen mot korrupsjon. Stortinget vedtok lovendringene og samtykket til ratifikasjon. FN-konvensjonen er det første globale instrument mot korrupsjon og har bestemmelser om tilbakeføring fra en stat til en annen av utbytte fra kriminalitet.

Nordisk påtalesamarbeid
Justisministeren har tatt initiativ til tettere nordisk samarbeid om iretteføring i straffesaker. De nordiske justisministrene oppnevner et felles nordisk utvalg som skal utrede tettere praktisk samarbeid mellom politi og påtalemyndighetene i Norden. 

Videreutvikling av Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre
For å styrke stillingen til ofre for kriminalitet ønsker regjeringen å videreutvikle ordningen med Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Med opprettingen av to nye rådgivningskontorer i 2006 - ett i Øst-Finnmark (Vardø) og ett i Salten (Bodø) er det totalt 12 slike kontorer rundt om i landet. Ordningen gjøres permanent fra 2007.

Gjennomgang av konfliktrådsloven
Det er en justispolitisk målsetting at megling og stormøter på sikt skal gjøres tilgjengelig for alle berørte i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden uavhengig av hvor lang tid som er gått siden overtredelsen og uavhengig av hvem de berørte er. Det er viktig at metodene utvikles slik at tilrettelagte møter som dette også blir et godt tilbud til voldsofre og andre som har vært utsatt for alvorlige lovbrudd.  Som et bidrag til å realisere målsettingene har Justisdepartementet besluttet å foreta en gjennomgang av konfliktrådsloven og tilgrensende lovgivning med sikte på eventuelle lovendringer.

Mer informasjon til fornærmede
Regjeringen ønsker å utvide varslingsplikten, slik at fornærmede og etterlatte informeres bedre om blant annet løslatelse og gjennomføring av straff utenfor fengsel.

Gjenoppretting og forsoning i straffesakskjeden
Regjeringen satser på tiltak som kan virke gjenopprettende og forsonende (”restorative justice”) for alle som er berørt av kriminelle handlinger. Det er først og fremst Konfliktrådene som skal stå for ”restorative justice” i straffesakskjeden.

Sivilrettslige tiltak

Styrking av innbyggernes rettssikkerhet i sivile saker
Regjeringen ønsker å forbedre innbyggernes tilbud når det gjelder juridisk rådgivning og konfliktløsning, herunder se på hvordan dagens rettshjelpsordning kan styrkes. Hovedmålsetningen er å sikre at den som har rett også kan få rett i praksis.
Hovedproblemene med dagens ordning er at eksisterende tilbud ofte kan være vanskelig tilgjengelig, for dyre og for tidkrevende for folk flest. Regjeringen vil arbeide for å få til ordninger som på en bedre og mer effektiv måte sikrer de som har minst ressurser adgang til rettshjelp og konfliktløsning. Justisdepartementet vil derfor
fremme en stortingsmelding som reiser en del prinsipielle spørsmål og problemstillinger rundt dagens ordning, samt lanserer forslag til hvordan den offentlige tilrettelegging og finansiering av tilbudene kan utformes på en bedre måte i fremtiden.

Styrking av rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet
I statsbudsjettet for 2007 er bevilgningen til rettshjelp økt for å styrke rettssikkerheten til særlig utsatte grupper i samfunnet. Det gis tilskudd til rettshjelp til en rekke lavterskeltiltak i landet, herunder studentrettshjelpstiltakene, rettshjelpskontorene i Oslo og indre Finnmark, samt gatejuristprosjektene i Oslo og Trondheim. I tillegg til å øke midlene til enkelte eksisterende tiltak, er det i 2007 satt av midler til å utvide ordningen med fri rettshjelp i offentlige servicekontorer, og til et prøveprosjekt med advokatvakt i tilknytning til utvalgte krisesentre/Dixi-sentre (sentre for voldtektsutsatte). Erfaringer viser at disse lavterskeltilbudene bidrar til å avhjelpe juridiske problemer på en rask og effektiv måte.

Voldsoffererstatning
Justisdepartementet sendte på høring forslag for å styrke voldsofrenes stilling. Blant annet forslag om en egen lovbestemmelse om voldsoffererstatning til barn som er vitne til vold som er egnet til å skade tryggheten og tilliten hos barnet i dets forhold til en nærstående person. Justisdepartementet har planer om å følge opp forslag fra 2005 og de som nå er sendt på høring i en odelstingsproposisjon til høsten.

Ny nettportal om barnebortføring
Justisdepartementet bistår pårørende som opplever barnebortføring. For å forbedre informasjon om dette temaet, har Justisdepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet utarbeidet en felles nettportal; www.barnebortforing.no Denne portalen samler informasjon om rettigheter og plikter i ulike situasjoner og redegjør for flere regelsett som kan få anvendelse i disse situasjonene. Nettportalen er bare ett av flere tiltak regjeringen har tatt initiativ til på dette vanskelige området.

Tinglysing
Det pågår en satsning for tinglysingen. På bakgrunn av regjeringens forslag, bevilget  Stortinget i RNB 2007 16 millioner kr til tinglysingen hos Statens kartverk for å unngå restanseoppbygging og sikre rask saksbehandling.
I  juni 2007 startet Justisdepartementet et pilotprosjekt for elektronisk innsendelse av dokument til tinglysingen. Justisdepartementet ønsker fremover å videreutvikle slik elektronisk innsendelse.

Enklere med nyetableringer
Samvirke som organisasjonsform er både demokratisk, brukerdeltagende og inkluderende. Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt ny lov om samvirkeforetak for å gjøre det enklere å etablere nye samvirkeforetak. Loven kan for eksempel gjøre det lettere å etablere foreldreeide barnehager på samvirkebasis. En egen samvirkelov vil være et viktig virkemiddel for å synliggjøre og øke kunnskapen om samvirkeformen slik at den i større grad blir vurdert av både private og offentlige aktører. Den vil innebære et bedre, klarere og mer tilgjengelig regelverk for samvirkeforetakene, og gi foretakene tryggere rammer om driften og økte muligheter på en del områder.

Europeisk samvirkeforetak – en ny foretaksform
Det er vedtatt en ny lov om europeisk samvirkeforetak for å gjennomføre en EU-forordning som vil gjøre det enklere for samvirkeforetak å flytte hovedkontoret til en annen EØS-stat.

Forbrukervern mot gjeldsproblemer
I oktober 2006 ba Finansdepartementet i samråd med Justisdepartementet Banklovkommisjonen utrede spørsmålet om frarådningsplikt i kredittkjøp. Banklovkommisjonen avga 29. mai 2007 en utredning om spørsmålet. Denne er nå på høring. I tillegg har endringer i finansavtaleloven og kredittkjøpsloven trådt i kraft. Endringene går ut på at det skal opplyses om effektiv rente ved all markedsføring av kreditt.

Endringer i skadeerstatningsloven
Regjeringen foreslår ny regel i skadeerstatningsloven om ansvar for skade voldt ved korrupsjon. Endringen gjennomfører Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon, som regjeringen går inn for at Norge ratifiserer.

Reduksjon av rettsgebyret i utleggssaker
Regjeringen ønsker å skjerme mennesker med gjeldsproblemer mot høye gebyrer ved tvangsinndrivelse av misligholdt gjeld. I januar reduserte regjeringen gebyret for utleggsbegjæringer fra 2,1 ganger rettsgebyret til 1,85 ganger rettsgebyret. Samtidig fjernet regjeringen tilleggsgebyret på 2,6 ganger rettsgebyret i saker der det tas utlegg.
 
Kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapenes styrer - ikrafttredelse
Reglene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskaper er satt i kraft og sikrer kjønnsrepresentasjonen i selskapenes styrer.
Nytt rundskriv om rettsanmodninger i sivile saker
Det er også gitt ut et nytt rundskriv om rettsanmodninger i sivile saker. Rundskriv G-04/2007 omhandler fremgangsmåten for forkynning og bevisopptak av i utlandet og tilsvarende behandling av utenlandske anmodninger om forkynning og bevisopptak i Norge. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv om rettsanmodninger og innebærer  en praktisk forenkling av fremgangsmåten i disse sakene. 

Styrking av tomtefesternes rettigheter
Det er vedtatt endringer i tomtefesteloven som styrker tomtefesternes rettigheter, og som samtidig bygger på at det er behov for et særskilt vern av landbrukets interesser.

Rett til arv og til å sitte i uskifte
Det er sendt på høring et forslag om rett til arv og rett til å sitte i uskifte for samboere.

Endringer i forbrukerkjøpsloven
Det er vedtatt endringer i forbrukerkjøpsloven om regulering av garantier. Endringene tar sikte på å bevisstgjøre selgere på at garantier bør utformes på en tydelig måte slik at forbrukere kan forutse sin rettsstilling. Videre er det vedtatt endringer i enkelte kontraktslover for å styrke forbrukeres kunnskap om reklamasjon og foreldelse.

Lederlønnsfastsettelsen i allmennaksjeselskaper
Det er vedtatt endringer i allmennaksjeloven, slik at styret i allmennaksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for lederlønnsfastsettelsen i selskapet, og redegjøre for den lederlønnspolitikken som har vært ført. Generalforsamlingen skal stemme over retningslinjene. De nye reglene vil gi eierne et redskap for å hindre at det utvikler seg en grådighetskultur knyttet til bonuser, opsjoner, aksjeprogrammer og andre såkalte incentiver.  Dette vil gi større åpenhet og ikke minst økt aksjonærinnflytelse til å styre utviklingen knyttet til lederlønninger.

Offentlige granskingskommisjoner
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal gjennomgå hvordan offentlige granskingskommisjoner skal settes sammen, hvilke oppgaver de skal ha og deres rettslige status. Utvalget ledes av Arild O. Eidesen, Førstelagmann i Hålogaland lagmannsrett, og skal levere sin utredning innen 1. desember 2008.

Særskilt oppnevnte granskingskommisjoner kan oppfattes som en mellomform mellom domstolsvirksomhet og forvaltningsvirksomhet. Oppnevningen av kommisjonene og reguleringen av deres virksomhet reiser derfor mange problemstillinger som nå skal utredes.

Ny tvistelov
Regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til domstolene med 17,5 mill. kr for å dekke utgifter i forbindelse med innføring av ny tvistelov i 2008.

Nært og sterkt politi

Vi vil ha et nært og sterkt politi som er i stand til å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer kriminalitet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv, slik at politiet utnytter sine ressurser på en måte som skaper mer politikraft. For å skape mer trygghet har vi styrket politiet knyttet til utstyr, metoder og kompetanse. I år er opptaket til politihøgskolen rekordhøyt.

Mer politikraft i hele landet
Regjeringen har styrket bevilgningene til politiet med totalt 257 millioner kroner siden den tiltrådte.

Økt innsats mot gjengkriminalitet
Gjenger som begår kriminalitet bidrar til å skape utrygghet. Det er utarbeidet forslag til strategiplan for bekjempelse av gjengkriminalitet på nasjonalt nivå. En særlig utfordring er de kriminelle gjengene som opererer i Oslodistriktet. For å sikre en koordinert og styrket innsats mot de kriminelle gjengene er det etablert et forpliktende samarbeid mellom Politidirektoratet, Oslo politidistrikt, omkringliggende politidistrikt og politiets særorganer. Denne innsatsen skal prioriteres og forankres i gode kriminalitetsanalyser, effektiv metodebruk og tilpassede straffereaksjoner. Kriminalitet skal ikke lønne seg. Utbytte fra kriminelle handlinger skal inndras. Hovedpulsåren for organisert kriminalitet er utbytte. Det er derfor en sentral målsetning å gå etter pengene slik at boliger, kjøretøy og luksusartikler det ikke kan gjøres rede for inndras. I 2006 er det satt av 6 mill. kroner til økt innsats mot gjengkriminalitet. Regjeringen viderefører denne satsingen i 2007.

Politiråd
 Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom kommunene og politiet for å forbygge kriminalitet ved å opprette lokale politiråd over hele landet. Nærpolitiet og lokalpolitikerne kjenner mennesker og lokalmiljø best, og kan i samarbeid løse konflikter tidlig og forbygge kriminalitet og utrygghet. Politirådet kan videreutvikle det etablerte SLT-samarbeid i mange kommuner med et strategisk samarbeidsnivå, som kan forenkle og bedre informasjonsflyten mellom etatene, etablere felles problemforståelse, og få kunnskap som er av strategisk betydning i forhold til de prioriteringer og beslutninger som må foretas innenfor den enkelte sektor. Politidirektoratet har utarbeidet et veilederverktøy for dette arbeidet. Målet er å forbygge bedre og at etableres tettere lokalt samarbeid mellom kommunene og politiet i lokale politiråd.

Flere politifolk
Regjeringen vil ha en mer effektiv straffesakskjede og øker derfor opptaket både til politiet og til fengselsutdanningen. Det blir tatt opp 432 studenter ved Politihøgskolen i år. Dette er det høyeste opptaket siden 1998. Samtidig har vi det høyeste antall søkere med minoritetsbakgrunn noen gang. Flere dyktige politifolk gjør at vi kan nå målene om å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer.

Styrker Interpols billeddatabase for misbrukte barn
Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn er en prioritert oppgave for regjeringen. De neste to årene vil Norge bidra med 2,4 millioner kroner til Interpols billeddatabase. Den nye billeddatabasen gir de enkelte lands etterforskere direkte tilgang til Interpols eksisterende database for misbrukte barn. Databasen inneholder mer enn 500 000 bilder av nær 20 000 ofre. På denne måten kan politiet enklere jobbe parallelt med å ta overgriperne, samtidig som man kan identifisere ofre for overgrep, og hindre distribusjon av bilder og videoer.

Voldtektsutvalg
Regjeringen har oppnevnt et eget voldtektsutvalg som skal foreslå tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og menn som har blitt utsatt voldtekt og annen seksualisert vold.  Utvalget ledes av Rita Sletner, og er bredt sammensatt med representanter fra politiet, påtalemyndigheten, forskningsmiljøer, advokater, helsevesenet, øvrig hjelpeapparat og selvhjelpsgrupper.
Voldtektsutvalget har bl.a. gjennomført et høringsmøte i Oslo om bruk av tilrettelagt kontakt ("megling" i konfliktråd), i møte mellom offer og gjerningsmann ved seksuelle overgrep.

Forsøk med omvendt voldsalarm
Regjeringen starter opp et pilotprosjekt for bruk av omvendt voldsalarm i løpet av sommeren 2008. Regjeringen ønsker å gi bedre beskyttelse for personer som utsettes for vold eller trusler om vold og i større grad stille voldsutøveren til ansvar.

Regjeringens arbeid mot menneskehandel
Regjeringen har lagt fram handlingsplanen "Stopp menneskehandel" med 37 tiltak for å bekjempe alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt. Antatte ofre for menneskehandel kan nå få midlertidig opphold i inntil 6 måneder, etter utvidelse av den såkalte refleksjonsperioden. Det er innvilget inntil 5 timer fri rettshjelp for ofre som vil ha hjelp til å vurdere om anmeldelse skal inngis.
Et forslag om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester er sendt på høring. Norge skal ikke bli en frisone for halliker og menneskehandlere. Regjeringen ønsker å stanse prostitusjon i Norge. Et forslag om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester er derfor sendt på høring.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet
Regjeringen intensiverer innsatsen mot økonomisk kriminalitet og vil styrke det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking. I 2006 økte Regjeringen bemanningen i ØKOKRIM med totalt 11 årsverk og 6,2 millioner kroner, samtidig som det utvikles et nytt datasystem i ØKOKRIM. Skatteetaten ble  også styrket med 10 millioner kroner til intensivert innsats mot skatteunndragelser. I tillegg ble Finansdepartementets budsjett for 2007 styrket med 10 mill kroner for å øke tallet på bistandsrevisorer i politidistriktene slik at dette blir en landsomfattende ordning.
I revidert nasjonalbudsjett for 2007 foreslår regjeringen en ekstrabevilgning på 10. mill. kroner til ØKOKRIM. ØKOKRIM arbeider med en stor og omfattende straffesak om skattesvik. Det er behov for særskilte tilleggsbevilgninger for å kunne etterforske saken på en tilfredsstillende måte.

Internasjonalt samarbeid
Regjeringen bygger videre på det omfattende justispolitiske samarbeidet Norge har med EU, og deltar i arbeidet med å fornye og utvide det mangesidige samarbeidet som eksisterer mellom rettshåndhevende myndigheter i Europa for å bekjempe internasjonal og organisert kriminalitet. Det er viktig for regjeringen i denne sammenheng bl.a. å sette nødvendige grenser for utveksling av personopplysninger for å ivareta personvern og databeskyttelse.
Norsk politi og justispersonell fra "Styrkebrønnen" gjør nå en viktig innsats både i bilaterale og multilaterale sammenhenger for å bidra til å utvikle og gjenopprette rettsstaten i utsatte områder i verden.

Tettere samarbeid mellom PST og E-tjenesten
Internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen er globale trusler som ikke kjenner landegrenser. Regjeringen har besluttet at Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste skal samarbeide tettere og har opprettet en felles analyseenhet som skal arbeide med trusselen fra internasjonal terrorisme.

Forsterket innsats mot hatkriminalitet
Regjeringen har bedt politiet prioritere etterforskning av hatkriminalitet. Politiet er i gang med å registrere hatvold særskilt for å få oversikt over omfanget.
Regjeringen har gitt Menneskerettighetsalliansen og Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøringen 750 000 kroner til et prosjekt for å kartlegge hatvold mot homofile.
I forbindelse med revisjonen av straffeloven vurderes det en straffskjerpelse for kriminelle handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuell legning, leveform eller orientering.

Bemanning
Regjeringen vil foreta en gjennomgang av utdannings- og bemanningssituasjonen i hele justissektoren. Politidirektoratet har derfor fått i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både når det gjelder politiutdannet personell og personell med annen utdanning, frem til år 2015.

Psykisk syke - styrket samarbeid mellom helsetjenesten og politiet
Regjeringen vil ha klarere ansvars- og oppgavefordeling og rammer for samarbeid mellom helsetjenesten og politiet i forhold til psykisk syke. Sosial- og helsedirektoratet og Politidirektoratet har sendt ut et felles rundskriv for å styrke dette samarbeidet.

Skjerpet straff for familievold
Regjeringen skjerper strafferammen for vold i nære relasjoner fra to til tre års fengsel. Grove tilfeller kan straffes med fengsel inntil seks år.

Offentlige servicekontorer
Regjeringen vil gjøre politiet mer synlig og effektivt gjennom samlokalisering med offentlige servicekontorer, og har igangsatt to prøveprosjekter i Agder politidistrikt og Hedmark politidistrikt med konkret utprøving av samarbeidsmodeller.

Distriktsgrenser
Regjeringen har fått tilslutning til å foreta enkelte justeringer i grensene for politistasjons- og lensmannsdistrikter på visse vilkår, for å tilrettelegge lokal organisering, styrke tjenestetilbudet og sikre rekrutteringen. Samtidig skal det opprettholdes et nært og sterkt politi med lensmannskontorer og tjenestesteder over hele landet.

Fangetransport offentlig ansvar
Et prosjekt for koordinering av fangetransport og fremstilling i privat regi i Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud ble avviklet høsten 2006. Politiet og Kriminalomsorgen skal videre koordinere denne tjenesten, for å utnytte ressursene best mulig. 

Styrket forebygging av vinningskriminalitet i Oslo
Det er viktig at Oslo politidistrikt kan videreføre arbeidet med å gjøre Oslo til en trygg by. Regjeringen ønsker spesielt at arbeidet med å forebygge og oppklare vinningskriminalitet skal prioriteres, og økte bevilgningen med seks millioner kroner til politidistriktet.

Forslag til nye regler for Trandum
Politiets utlendingsinternat på Trandum har hittil manglet egne regler for bruk av tvang. Justisdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslag til nye regler på høring.

Redning og beredskap

En viktig oppgave er å forebygge kriser. Dersom kriser likevel oppstår, skal disse håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Et nytt nødnett bidrar til økt trygghet for sikker kommunikasjon mellom de ulike aktører og etater med ansvar for samfunnssikkerhet.

Nye lokaler for krisestøtteenheten
Et trygt samfunn må være i stand til å reagere raskt og effektivt i forhold til kritiske situasjoner. Nye lokaler for krisestøtteenheten ble åpnet i januar 2007. Enheten skal bistå med støttefunksjoner til departementene og Regjeringens kriseråd. 
På vegne av Justisdepartementet utfører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilsyn med departementenes sikkerhets- og beredskapsarbeid. I perioden 2001 – 2007 ble den første tilsynsrunden med samtlige departementer gjennomført.

Øvelse Oslo
Justisdepartementet ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å planlegge samt lede Øvelse Oslo i oktober 2006. Øvelsen ble gjennomført i nært samarbeid med sentrale aktører. Totalt deltok nærmere 6000 personer fra 50
virksomheter i den over 30 timer lange øvelsen. Hensikten med øvelsen var å øve samfunnets evne til å håndtere et omfattende terroranslag, fra operativ redningsinnsats på skadestedene til strategiske beslutninger på departements- og regjeringsnivå. Evalueringen bekrefter at hovedstaden har god grunnberedskap, samtidig som det er identifisert flere områder med potensial for forbedring.

Kompetansekrav til deltidsbrannmenn
Regjeringen har ønsket å sikre at innsatspersonell ved branner og andre akutte ulykker har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre krevende redningsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Forskriftskrav til utrykningspersonellets kompetanse trådte derfor i kraft 1. januar 2007.
Privates oppskyting av fyrverkeri
I løpet av de siste seks årene har bruk av fyrverkeri i gjennomsnitt forårsaket 119 personskader og store materielle skader, blant annet branner. På oppdrag fra Justisdepartementet nedsatte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap en arbeidsgruppe for å vurdere regelverket på området. Justisdepartementet har hatt gruppens rapport på høring og det tas sikte på at Regjeringen fremmer forslag til oppfølging i løpet av høsten 2007.

Styrke lokalt el-tilsyn
For å sikre liv, helse og materielle verdier har regjeringen foreslått lovendring for blant annet å styrke lokalt tilsyn med elektriske anlegg og installasjoner. Nettselskapene får en klarere tilsynsplikt. Kombinert med bestemmelser om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr for nettselskap som ikke følger opp sine plikter, skal loven bidra til å snu de senere års lavere tilsynsaktivitet.

Styrker redningshelikoptertjenesten
Regjeringen har opprettet døgnkontinuerlig tilstedevakt ved Banak. Tiltaket vil utvides til også å gjelde redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av 2. halvår 2007. Regjeringen bevilger 16, 5 millioner kroner for å etablere tilstedevakt i Bodø. Regjeringen mener redningshelikopterberedskapen på Nord-Vestlandet bør bedres og har derfor besluttet å opprette en egen redningshelikopterbase i Florø. Regjeringen har bestemt at basen skal drives i regi av Forsvaret. Basen vil få døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Nødnett
Stortinget har besluttet utbygging av første trinn i et nytt felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Justisdepartementet har inngått kontrakt om leveranse av første byggetrinn. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert 1. april 2007. DNK har ansvaret for oppbyggingen av det omfattende telekommunikasjonssystemet, og skal eie og forvalte det nye nødnettet på vegne av staten. Første byggetrinn omfatter seks politidistrikter rundt Oslofjorden.

Svalbard

Regjeringen ønsker å bidra til å bevare et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard.

Svalbardskatten
Regjeringen ønsker at Svalbard skal ha et enkelt og robust skattesystem med et lavt skattenivå. Derfor har regjeringen foreslått å redusere lønnstrekkordningen fra 12 til 8 prosent, det vil si tilbake til 2005-nivå. Dette vil gi en bedre fordelingsprofil i tråd med regjeringens politikk.
Regjeringen vil videreføre tillegget i barnetrygden og øke kapital- og virksomhetsbeskatningen som i all hovedsak har stått uendret siden 1925.

Svalbard i et nordområdeperspektiv
Med økt fokus på nordområdene er det viktigere enn noen gang at man viderefører en robust svalbardpolitikk. Med forslaget om senket svalbardskatt og et tillegg i barnetrygden viser regjeringen at den ønsker å videreføre målene i svalbardpolitikken.

Videreutvikling av Ny-Ålesund som forskningsplattform
Regjeringen vil videreutvikle Ny-Ålesund som forskningsplattform har vedtatt forskrift om permanent stengning av Kongsfjorden for fiskeriaktivitet. Formålet med forskriften er å sikre forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund nødvendige rammebetingelser, ved at man treffer tiltak overfor virksomhet som kommer i konflikt med denne. Justisdepartementet vil også se nærmere på behovet for tiltak rettet mot cruisetrafikken i Ny-Ålesundsområdet.

Nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen
Dagens reservekraftkilde i Longyearbyen har ikke tilstrekkelig kapasitet og det er behov for etablering av en ny reservekraftkilde. Regjeringen har bevilget 20 millioner kroner for å sikre etablering av et sentralt plassert dieselkraftanlegg. Det nye anlegget vil kunne konverteres til et biodieselanlegg når biodiesel gjøres kommersielt tilgjengelig. Dette anlegget vil også kunne være første ledd i et eventuelt nytt hovedkraftanlegg.

Sjøsikkerhet rundt Svalbard
Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard. Sjøsikkerhet er et prioritert område for Det interdepartementale polarutvalg, som ledes av Justisdepartementet. Ansvaret for iverksetting av tiltak ligger i de respektive fagdepartementer på området.

Sterkt lokaldemokrati
Regjeringen ønsker en robust og livskraftig bosetting i Longyearbyen. Vi ønsker at lokaldemokratiet på Svalbard, Longyearbyen lokalstyre, skal ha best mulige betingelser for de oppgavene de er satt til å utføre. Derfor har vi blant annet overført Longyearbyen skole fra staten til Longyearbyen lokalstyre og innlemmet Svalbard museum i det nasjonale museumsnettverket.

Redningsberedskap på Svalbard
For å sikre en god og koordinert redningsberedskap på Svalbard har regjeringen samlet redningsressursene til Sysselmannen og Longyearbyen Røde Kors under samme tak i den såkalte "Sjøgarasjen".