Rett til å beskytte informasjon

– Informanter og kilder må kunne gi opplysninger til politiet uten å sette seg selv eller sine nærmeste i fare. For å oppklare alvorlig kriminalitet, må politiet kunne bruke alle tilgjengelige etterforskningsmetoder. Derfor foreslår vi nye regler for å begrense adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel, sier justisminister Knut Storberget.

Muligheten for å beskytte sensitiv informasjon er blitt redusert gjennom enkelte nyere rettsavgjørelser. Det er fare for at folk avstår fra å gi viktig informasjon til politiet. Når politiet får slike opplysninger, kan påtalemyndigheten måtte avstå fra å begjære bruk av ekstraordinære tvangsmidler, i frykt for at kilden senere kan bli avslørt gjennom dokumentinnsyn eller bevisførsel. Videre, hvis politiets metodebruk blir kjent, vil kriminelle kunne tilpasse virksomheten sin og ta forholdsregler. Dette vil svekke politiets mulighet til å oppklare straffbare forhold.

For å styrke påtalemyndighetens mulighet til å beskytte sensitivt materiale, fremmer Regjeringen i hovedtrekk følgende forslag:

• Straffeprosessloven endres slik at det går uttrykkelig frem at det er adgang til å unnta fra innsyn og avskjære bevis om opplysninger som har dannet grunnlag for å ta i bruk ekstraordinære tvangsmidler. Materialet kan bestå i opplysninger fra informanter og kilder, opplysninger politiet har skaffet seg ved bruk av politimetoder eller opplysninger mottatt fra utenlandske myndigheter.
• Innsynssaker og bevisavskjæringssaker skal være selvstendige, uavhengig av den opprinnelige straffesaken. Mistenkte/siktede skal ikke ha rett til innsyn i dokumenter opprettet i forbindelse med en innsyns- eller bevisavskjæringssak. Alle involverte pålegges taushetsplikt, både om den omstendighet at det er begjært innsynsnekt/bevisavskjæring og om opplysningene som kommer frem under behandlingen av begjæringen.
• Mistenktes/siktedes krav på underretning om kjennelser om innsynsnekt og bevisavskjæring begrenses. Vedkommende skal ikke få underretning om en kjennelse der retten avslår en begjæring om innsynsnekt eller bevisavskjæring. Når retten gir påtalemyndigheten medhold i en begjæring om innsynsnekt eller bevisavskjæring, skal den mistenkte/siktede underrettes om kjennelsens konklusjon, men ikke premissene. Det åpnes videre for utsatt underretning om en kjennelse om innsynsnekt ved skjult etterforskning.

Forslaget tar hensyn til mistenktes/siktedes rettssikkerhet. Dokumentinnsyn skal, som i dag, ikke kunne nektes og bevis skal ikke kunne avskjæres hvis det vil medføre vesentlige betenkeligheter av hensyn til den mistenkte/siktedes forsvar. Mistenkte/siktedes rettigheter i innsyns- eller bevisavskjæringssaken skal som i dag ivaretas av en særskilt oppnevnt advokat.

Kontaktpersoner: Lovrådgiver Elisabeth Wittemann (22 24 54 89) og førstekonsulent Hilde K. Ellingsen (22 24 53 39)