Begrunnelsesplikt av hensyn som gjelder barn i utlendingssaker

Begrunnelsesplikten gjelder i alle vedtak som “berører barn”, og innebærer at hvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon skal fremgå også når barnet ikke selv er part i saken, for eksempel når vedtaket gjelder nær familie. Det er særlig viktig at vedtakene synliggjør hvilke vurderinger som har vært foretatt med hensyn til barns rettigheter, herunder barnets beste etter barnekonvensjonen art. 3, og hvordan hensynet til barnet er vurdert i forhold til eventuelle motstridende hensyn.

– Forskriftsbestemmelsen er en videreføring av dagens praksis, men vil styrke barns rettssikkerhet ved at begrunnelsesplikten synliggjøres ytterligere for den enkelte saksbehandler, sier statssekretær Pål K. Lønseth.

Etter forvaltningsloven foreligger som hovedregel en plikt til å redegjøre for hovedhensynene bak et forvaltningsskjønn. Jo mer inngripende avgjørelser det er tale om, desto strengere er kravene til begrunnelse, og vedtak i utlendingssaker vil som regel være av fundamental betydning for parten.

Forslaget inneholder unntak for begrunnelsesplikten der dette anses ”unødvendig”. Dette kan typisk være i innvilgelsessaker.