Et utvalg har kartlagt og utredet virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget har vurdert alle typer virksomheter som er nødvendige for at samfunnet skal fungere normalt, og har spesielt sett på de som ikke er eiet eller kontrollert av det offentlige. Utvalget har både sektorovergripende anbefalinger og sektorvise anbefalinger innenfor bl.a. kraftsektoren, telesektoren, vannforsyningen m.m.

– Utvalget har gjort et omfattende arbeid, og jeg ser med interesse fram til å lese utredningen, sier justisminister Knut Storberget. Justisdepartementet vil gå gjennom forslagene og vurdere hvordan utredningen best kan følges opp.

I utvalgets egen pressemelding heter det:

I dag, 5. april, avgir Utvalg for sikring av landets kritiske infrastruktur (Utvalget) sin innstilling, NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, til justisminister Knut Storberget. Utvalgets innstilling er enstemmig.

Utvalget, som er ledet av tidligere konsernsjef i Det norske Veritas Sven Ullring, ble oppnevnt for å kartlegge og utrede virkemidler for beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner.

Vi har, per definisjon, ingen alternativer til de kritiske infrastrukturene. De er absolutt nødvendige og vi er helt avhengige av dem for å opprettholde samfunnets og den enkeltes behov.

Funksjonssvikt vil i verste fall kunne føre til katastrofale konsekvenser. Det offentlige sitter, uansett eierskap, med sluttansvaret for å organisere reserveløsninger og oppretting i tilfelle funksjonssvikt. Dette tilsier at det offentlige må ha kontroll over bruk og vedlikehold av de kritiske infrastrukturene. En slik kontroll sikres best ved et tilpasset offentlig eierskap. Det er viktig at valg av eierskap skjer på grunnlag av en helhetsvurdering der ønskeligheten av offentlig kontroll veies opp mot eventuelle bedriftsøkonomiske fordeler ved privat eierskap. Utvalget vil likevel understreke at ved denne avveiningen må hensynet til samfunnsmessig sikkerhet og beredskap veie tungt for infrastruktur som har karakter av å være kritisk.

Hensynet til sikkerhet og beredskap har i liten grad blitt ivaretatt ved omregulerings- og omorganiseringsprosesser i Norge. Dette har blant annet medført at en rekke virksomheter ikke lenger er omfattet av sikkerhetslovens bestemmelser. Utvalget foreslår derfor at sikkerhetsloven bør gjøres gjeldende for flere private virksomheter, samt at det i denne loven gis utfyllende bestemmelser om objektsikkerhet. Utvalget har videre fremmet ulike forslag som skal sikre at sikkerhets- og beredskapshensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i omregulerings- og omorganiseringsprosesser.

Sikkerhet og beredskap må reguleres på en måte som sikrer at nødvendig forebygging og beredskap etableres i alle virksomheter med ansvar for kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget foreslår derfor en ny generell lov om beredskap som skal inneholde bestemmelser knyttet til blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, drifts- og leveransesikkerhet, beredskapsplaner osv.

Norge er i det daglige preget av god sikkerhet. Samfunnets evne til å håndtere dagligdagse ulykker og uhell er generelt god. Det er imidlertid viktig å ha større oppmerksomhet rettet mot sikkerhets- og beredskapsarbeid knyttet til alvorlige hendelser som inntreffer sjelden og som kan ha alvorlige konsekvenser for samfunnet, for eksempel terrorhandlinger og naturkatastrofer som resultat av klimaendringer.

Noen av de øvrige anbefalingene til utvalget fremgår nedenfor:

• Det er gitt en rekke anbefalinger knyttet til innrettingen og prioriteringen av kriseledelsesapparatet. Det er i denne sammenheng også fremmet forslag knyttet til varsling av befolkningen ved nasjonale kriser og katastrofer, samt forslag knyttet til trossamfunnenes rolle i forebygging og håndtering av kriser.
• Det er nødvendig med tiltak for å styrke myndighetsoppfølgingen og koordineringen innen vann- og avløpssektoren, herunder at Mattilsynet trapper opp sitt arbeid som tilsyns- og godkjenningsmyndighet innen vannforsyning.
• Det foreslås at offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur lovreguleres.
• Hjemfallsinstituttet må videreføres på en slik måte at dagens offentlige, nasjonale eierskap til kraftressursene på sikt ikke svekkes.
• Nasjonale reserveløsninger knyttet til elektroniske kommunikasjons- og nettjenester må etableres før kravet om nasjonal autonomi slik det er utformet i regelverket i dag kan frafalles. Slike reserveløsninger må sikres med nødvendige lovhjemler.
• Utvalget viser til at Justis- og politidepartementet på mange måter er blitt det ”sikkerhetsdepartement” som sårbarhetsutvalget foreslo. Det er imidlertid nødvendig å tydeliggjøre Justis- og politidepartementets rolle knyttet til beskyttelse av kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner, samt tydeliggjøre nasjonale mål/akseptnivå på dette området.

Kontaktperson

Utvalgets leder Sven Ullring v/utvalgets sekretær Dagfinn Buset, telefonnr:

22 24 55 21/93 88 74 77

Utvalgets medlemmer

Utvalgets sekretærer

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2004.

Aktuelle lenker

Mandat

Les NOU:6 2006 ”Når sikkerheten er viktigst” på Justisdepartementets hjemmeside

Utvalgets presentasjon fra overlevering av rapporten 5. april 2006 (PowerPoint-presentasjon)