Utvidelsen går ut på at enhver som ilegges straff (bot, fengsel, forvaring med videre) for en handling som kan medføre frihetsstraff, kan registreres i DNA-registeret. Som i dag vil registreringen først skje når straffesaken er endelig avgjort. Forslaget er i tråd med anbefalingen fra DNA-utvalgets flertall, og har fått stor tilslutning i høringen.

Registeret vil fungere som et identitetsregister, slik at DNA-spor fra et åsted kan sammenlignes med DNA-prøver i registeret. For å hindre fare for misbruk av DNA-prøven går regjeringen ikke inn for å oppbevare biologisk materiale etter at DNA-avtrykket er tatt. DNA-avtrykket består kun av en tallrekke, unik for hver person.

– I likhet med DNA-utvalget og høringsinstansene mener jeg da at personvernhensyn ikke vil være et ankepunkt mot utvidelsen av registeret, uttaler justisministeren.

Det skal utarbeides en forskrift om hvem som bør og ikke bør registreres. Det vil da blant annet bli tatt stilling til hvor langt man skal gå i å ta i bruk registreringsadgangen som lovendringen åpner for. Øvrige regler om behandling av personopplysninger knyttet til DNA-registrering, herunder søk, oppbevaring og sletting med videre, vil på sikt bli tatt inn i forslaget til politiregisterlov, som er under forberedelse. Frem til da vil reglene om DNA-registrering stå i straffeprosessloven og i påtaleinstruksen. For at Stortinget skal ha anledning til å komme med synspunkter på hvilke løsninger som bør velges, er enkelte prinsipielle spørsmål som hører hjemme i påtaleinstruksen omtalt i lovforslaget.

En arbeidsgruppe satt ned av Politidirektoratet har utredet hvordan analysearbeidet bør organiseres etter utvidelse av DNA-registrering. Utredningen er til behandling og videre oppfølging i Justisdepartementet.

Kontaktperson: Avdelingsdirektør Knut Erik Sæther, 22 24 53 90

Les mer i Ot. prp. nr. 19 (2006-2007) Om utvidet DNA-registrering