Nye straffebestemmelser om terror

– Terrorisme er ikke krigshandlinger, men en form for alvorlig kriminalitet som må bekjempes på rettsstatens grunn og innenfor de rammene som menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier trekker opp, sier justisminister Knut Storberget.

Lovforslaget er moderat, og bygger videre på norske og felleseuropeiske rettsprinsipper. Dagens straffelov definerer et knippe alvorlige straffbare handlinger, som for eksempel drap og grov frihetsberøvelse, som terrorhandlinger dersom handlingen er begått med forsett (eksempelvis viten) om at den vil utløse en virkning som kjennetegner terrorisme, som for eksempel å sette frykt i en befolkning. Det foreslås å videreføre dagens definisjon, men med endringer på to punkt. For det første foreslås det å erstatte kravet om terrorforsett (vite om eller holde en virkning som sannsynlig) med terrorhensikt (ønskelig virkning). Dette fører til at en handling bare anses som en terrorhandling dersom gjerningspersonen ønsker at virkningen skal inntre. For det andre foreslås det at grove terrorhandlinger, for eksempel terrorhandlinger der en rekke menneskeliv går tapt, skal kunne straffes med fengsel inntil 30 år, mot 21 i dag.

De terrorrelaterte handlingene har en nær tilknytning til terrorhandlinger, men kan ikke karakteriseres som terrorhandlinger i seg selv. Eksempler er finansiering av terrorisme, trusler og forbund (avtale) om å begå terrorhandlinger og visse forberedelseshandlinger. Også her er kjernen i forslaget bestemmelser som viderefører gjeldende rett i en ny utforming, men det foreslås nye bestemmelser om straff for oppfordring, verving og opplæring til terrorhandlinger. Disse gjennomfører Europarådskonvensjonen om bekjempelse av terrorisme og gjør det mulig å ratifisere denne.

– Det er viktig at Norge deltar i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe terrorisme. Prisen for et slikt samarbeid er at spørsmålet om hva som skal være straffbart ikke utelukkende kan avgjøres ut fra nasjonale kriminalpolitiske vurderinger, men i stor grad vil være bestemt i konvensjoner mv. der andre stater som er mer utsatt for terrorisme kan få gjennomslag for sine behov, men det er ikke noe alternativ å stå utenfor samarbeidet, sier Storberget.

Det foreslås ikke at det skal kunne tas i bruk flere inngripende etterforskningsmetoder for å bekjempe terrorisme, og heller ikke å senke terskelen for bruk av metodene som finnes i dag. – Det vi nå har behov for er en evaluering av om de gjeldende reglene om metodebruk i tilstrekkelig grad ivaretar rettssikkerheten og personvernet, sier Storberget. Justisdepartementet vil oppnevne et eget utvalg for å foreta denne evalueringen.

Les høringen her