Styrket innsats mot vold i nære relasjoner

Et samkjørt lokalt hjelpeapparat, lovfestet krisesentertilbud, alarmtelefon for barn og landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere. Dette er noen av Regjeringens 50 tiltak i "Vendepunkt", den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.

Her er handlinsplanen i pdf-format.

– Vi vet at volden som skjer hjemme sjelden blir tatt tak i. Til tross for at den rammer oss der vi skal være aller tryggest – i hjemmet. Vold i nære relasjoner er kriminalitet. Kriminalitet er et samfunnsansvar. Debatten må dreies mot det som virker. Regjeringen vil gjøre møtet med det offentlige til et vendepunkt for den enkelte, sier justisminister Knut Storberget.

Seks statsråder har gått sammen om syv målsettinger:

• Ofrene skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse
• Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren
• Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver
• Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes
• Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes
• Vold i nære relasjoner skal synliggjøres
• Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer

Arbeidet mot vold i nære relasjoner skal styrkes, og det skal legges bedre til rette for forankring i kommunene. Gode erfaringer fra prosjekter skal inn i ordinært tjenesteapparatet slik at tilbudet ikke forsvinner når prosjektene er avsluttet. Bistand til å utvikle lokale handlingsplaner er ett av flere tiltak.

Bedre vern for barn
Barn skal ikke leve i en daglig krisesituasjon med utrygghet og stress. Derfor retter flere av handlingsplanens tiltak seg mot barn. – Vi må synliggjøre og gripe fatt i vold mot barn. Vi må si fra om den volden som barna utsettes for - enten det er skolen, hjelpeapparatet eller naboen som oppdager dette – og sørge for at barna får hjelp, sier barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen.

Regjeringen vil etablere en døgnåpen, gratis alarmtelefon hvor voksne og barn kan ringe. For å styrke rettssikkerheten for små barn i alderen 0 til 3 år som dør uventet, skal helsetjenesten gi tilbud om obligatorisk dødsstedsundersøkelse. Barn som er vitne til vold skal få rett til voldsoffererstatning. Samtidig endres foreldelsesfristene slik at barn får lenger tid til å søke om erstatning. I tillegg vil Regjeringen utrede om barns strafferettslige vern er godt nok, og det skal etableres en landsdekkende ordning med barnehus. Barnehusene skal gi bedre tilbud til barn som utsettes for overgrep, ved at blant annet medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandling tilbys samlet. Det forebyggende arbeidet styrkes bl.a. gjennom tilbud om foreldreveiledning for foreldre med minoritetsbakgrunn i mottakssystemet og etter bosetting. 

Tiltak rettet mot utøveren
Vi skal i større grad stille voldsutøveren til ansvar og skal iverksette både praktiske og rettslige tiltak for å bedre situasjonen for den som opplever volden. Regjeringen vil blant annet etablere et landsdekkende behandlingstilbud for voldsutøvere. Et tilrettelagt tilbud for den enkelte kan bidra til å stoppe volden og lære utøveren å håndtere sin aggresjon. Det skal også gjennomføres et pilotprosjekt med bruk av elektronisk merking av voldsutøvere (omvendt voldsalarm).

Det er behov for å etablere tilbud i tillegg til det strafferettslige sporet (restorative justice). Ofre skal få mulighet til tilrettelagte samtaler med voldsutøver. Ordningen vil være frivillig og på ofrenes premisser. Målet er å skape en arena for dialog om følelsesmessige konsekvenser av straffbare handlinger, ansvar, tillitsbrudd, felles barn med mer.

Økt kompetanse
I nær halvparten av tilfellene der kvinner blir drept, er gjerningspersonen nåværende eller tidligere partner. Disse sakene vil bli gjennomgått for å identifisere risikofaktorer og utvikle gode beskyttelsestiltak. Rutinene i offentlige etater skal gjøres bedre for å sikre at informasjon om personer som lever på sperret adresse ikke gis ut. Både krisesentrene, politiet og det øvrige hjelpe- og behandlingsapparat må tilføres kunnskap, kompetanse og ressurser.

Forebyggende arbeid rettet mot nyankomne innvandrere skal styrkes. Det skal utarbeides et opplæringsopplegg hvor målgruppen er alle som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge. Et annet tiltak er å sikre at kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening skal få delta i norskopplæring.

Regjeringen vil blant annet lovfeste krisesentertilbudet. Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres et døgnåpnet tilbud om et trygt oppholdssted med støtte og omsorg i en kritisk livssituasjon. Et mål med lovfestingen er å tydeliggjøre et offentlig, kommunalt ansvar for å sikre at den enkelte bruker av krisesentertilbudet gis samordnet og individuell oppfølging fra det øvrige hjelpeapparatet. Mange av tiltakene i handlingsplanen vil ha betydning for lovfestingsarbeidet.

Handlingsplanen slår fast at alle politidistrikter skal ha familievoldskoordinatorer i full stilling. I de største distriktene skal det opprettes egne team. Teammodellen skal være landsdekkende, i den forstand at distrikter uten egne team skal sikres kompetanseoverføring og bistand der det er behov for det.

Planen er laget i samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepar­tementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Kunnskapsdepartementet. Statssekretær Astri Aas-Hansen fra Justis- og politidepartementet har ledet arbeidet. Tiltakene skal gjennomføres i perioden 2008 - 2011.