DNA-reformen igang

	DNA-reformen ble presentert av justisminister Knut Storberget på et "åsted" der politiet viste frem sine sporsikringspakker.

Fra 1. september kan mer kriminalitet oppklares. Nye regler for bruk av DNA under etterforskning og i straffesaker trer i kraft. Regjeringen har satt av 64 millioner til arbeidet. Sentral finansiering fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene.

– DNA-reformen er en av de viktigste sakene i min tid som statsråd, og vil føre til at vi både oppklarer mer og forebygger bedre, sier justisminister Knut Storberget.

I Soria Moria-erklæringen gikk Regjeringen inn for at politiet skulle gis mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen og at DNA-registeret skulle utvides. Nå er arbeidet fullført.

Rundt 75 personer fra landets politidistrikter har fått opplæring som instruktører i sikring av de ulike typer spor på et åstedet. I tillegg til 250 tjenestemenn som allerede har opplæring, skal omlag 3000 politifolk læres opp i sikring av biologiske spor i løpet av andre halvår 2008.

Nytt åstedsmateriell med 3000 sporsikringspakker er klare og 4000 nye personprøvesett vil bli sendt ut i løpet av september.

– Vi forventer at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging, sier justisministeren. Tall fra Storbritannia viser at DNA kan gi en mer effektiv etterforsking, slik at flere saker kan oppklares på kortere tid. Oppklaringsprosenten ved innbrudd økte fra 14 til 45 prosent der DNA-registeret kunne brukes.

Sentral finansiering

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass i år. I dag betaler det enkelte politidistrikt regningen for DNA-analyser, men fra og med 1. september vil analysene finansieres sentralt. Budsjettøkningen går også til flere ansatte i politiet, utstyr og styrking av Rettsmedisinsk institutt (RMI). Politiet har fått midler til å øke bemanningen tilsvarende 27 årsverk til DNA-satsingen. RMI har fått seks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement.

Utvidet registrering

Hovedformålet med reformen er utvidet adgang til bruk av DNA under etterforskningen. Reformen innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff, og ikke bare de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene. Nå skal også hverdagskriminelle inn i registeret.

Etterforskningsregister

En annen nyvinning med reformen er at det opprettes et eget etterforskningsregister. Der vil DNA-profilene til personer registreres midlertidig når det er skjellig grunn mistanke om en straffbar handling som kan medføre frihetsstraff. Hensikten med registeret er blant annet å legge til rette for en fortløpende og regelmessig sammenlikning mellom siktedes profil og de ulike sporprøver som registreres i sporregisteret.

Viktig redskap

– Det er svært viktig at norsk politi får effektive redskaper til å bekjempe både den alvorlige kriminaliteten og hverdagskriminaliteten. DNA-analyser vil være et stadig viktigere redskap for politiet i bekjempelsen av alle former for kriminalitet, sier Storberget.

Reformen medfører at det allerede i år vil skje en vesentlig økning i antall registreringer. Det krever en betydelig innsats fra politiet og påtalemyndigheten, og det er allerede nedlagt mye arbeid for å få registeret à jour slik at man nå står klar til å ta fatt på reformen. Riksadvokaten  har utarbeidet nærmere retningslinjer for registrering og innsamling av spor. De påtalemessige retningslinjene trer i kraft 1. september. Det vil innebære en økning fra om lag 1000 registreringer i identitetsregisteret i året til rundt 4000 årlige registreringer. I tråd med utviklingen og tilgjengelige ressurser vil det også senere være aktuelt å trappe opp registreringsadgangen ytterligere.

1. september 2008 trer også endringene i straffeprosessloven §§ 157, 158 og 160a om utvidelse av DNA-registeret i kraft. Samtidig gir regjeringen detaljerte regler om DNA-registeret i nytt kapittel 11a i påtaleinstruksen.