Forrang for kvinnediskrimineringskonvensjonen

	Justisminister Knut Storberget og barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt presenterer forslaget om å innlemme kvinnediskriminerings-konvensjonen i menneskerettsloven.

Regjeringen foreslår i dag å innlemme kvinnediskriminerings-konvensjonen i menneskerettsloven slik at konvensjonen får forrang. Med det vil regjeringen styrke og sikre kvinners rettigheter.

– Vi oppfyller i dag et viktig løfte fra Soria Moria-erklæringen, sier justisminister Knut Storberget.

– Norge bekrefter sin status som foregangsland innen likestilling, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Siden 2005 har konvensjonen hatt stilling som norsk lov gjennom inkorporering i likestillingsloven. Når kvinnediskriminerings-konvensjonen tas inn menneskerettsloven, betyr det at konvensjonen får forrang. Den skal med andre ord gå foran annen norsk lov hvis reglene strider mot hverandre.

– Ved å gi konvensjonen forrang sender vi et sterkt signal både her hjemme og i det internasjonale samfunnet om hvor viktig det er å styrke og sikre kvinners rettigheter. Noen mener likestillingskampen allerede er vunnet. Jeg mener det er å ta seieren på forskudd, sier Storberget.

– I Norge har vi kommet langt, men ikke langt nok. Det vi nå gjør tar oss ett skritt videre. Nå vil vi dessuten ha mer tyngde når vi oppfordrer andre land til å ta likestilling og kvinners rettigheter på alvor, sier barne-og likestillingsministeren.

Kvinnediskrimineringskonvensjonen er i dag ratifisert av 185 stater. Det gjør konvensjonen til en av menneskerettskonvensjonene med aller størst oppslutning. Statene har etter konvensjonen plikt til å avskaffe diskriminering av kvinner på ulike områder. Konvensjonen inneholder grunnleggende verdier som ikke skal måtte vike i møte med nasjonale regler.

– Den står i en særstilling blant menneskerettskonvensjonene og bør derfor også ha en særstilling i vår nasjonale rett. Det får den gjennom menneskerettsloven og forrangsregelen der, sier Storberget.

Rettslig og symbolsk betydning. Justisdepartementet har i forbindelse med arbeidet med lovforslaget sett nærmere på forholdet mellom konvensjonen og vår nasjonale lovgivning. Departementet mener norsk rett er i samsvar med konvensjonen allerede i dag. Rettighetene i konvensjonen må dessuten veies opp mot andre sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet. Rettslig sett innebærer derfor ikke forslaget noen stor endring. Den symbolske betydningen er derimot langt større.

– Ved å ta inn denne konvensjonen i menneskerettsloven sikrer vi at likestilling og forbudet mot diskriminering av kvinner vil være et sentralt hensyn i forvaltningen og for lovgiverne også i framtida, sier Storberget.