Regjeringen fremmer ny vergemålslov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Pressemelding | Nr: 136 - 2009 | Dato: 04.09.2009
Med ny vergemålslov sørger regjeringen for å gi sårbare grupper økt rettsikkerhet. Lovforslaget som legges frem i dag understreker at ethvert individ har krav på respekt og vern om sine rettigheter.
Regjeringen foreslår å flytte ansvaret i første instans fra kommunene til staten ved fylkesmannen.
- Formålet med en slik omorganisering er å sikre god kompetanse og betryggende rettssikkerhet for de vergetrengende over hele landet, sier justisminister Knut Storberget.
Individtilpasset vergemål for voksne med muligheten til å frata den rettslige handleevnen helt eller delvis, er blant hovedforslagene i proposisjonen. Reglene sikrer at den enkelte blir hørt, og at meningen til den vergetrengende selv blir vektlagt.
- Behovet til den enkelte person skal stå i sentrum. Den rettslige handleevnen skal derfor aldri fratas ham eller henne med mindre det er nødvendig, sier Storberget.
Lovforslaget innebærer også en modernisering av reglene om barns rett til å inngå avtaler og foreta andre rettslige handlinger. Hovedregelen om at barn under 18 år ikke har rettslig handleevne, opprettholdes. Dette gjelder også der mobiltelefonen eller nettet har vært brukt som hjelpemiddel for å slutte avtaler. Det foreslås en viss oppmykning av reglene for barn over 15 år. Blant annet at barn over 15 år kan inngå avtale om deltidsarbeid på egenhånd.
Lovforslaget inneholder videre regler om fremtidsfullmakter, som skal være et privat og fleksibelt alternativ til vergemål. Reglene gir alle myndige personer adgang til å sette opp en fremtidsfullmakt som fastsetter hvem som skal representere personen om han eller hun senere i livet ikke lenger kan ivareta sine interesser. I fullmakten kan fullmaktsgiveren også fastsette nærmere bestemmelser for hvordan hans eller hennes økonomiske eller mer personlige forhold skal ordnes.
I lovforslaget foreslås det videre en egen legalfullmakt for nærstående. Som nærstående regnes først ektefelle eller samboer, dernest barn, barnebarn og foreldre.
Bestemmelsen gir en nærstående rett til å representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Denne legalfullmakten er begrenset til å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold.
Formålet med regelen er å sikre at personens nærmeste kan bistå den det gjelder med betaling av husleie, betaling av strøm og TV-lisens, betaling av avdrag på allerede gyldig opprettede låneavtaler, si opp betalingsoppdrag som ikke lenger er relevant osv. Legalfullmakten gir den nærstående rett til å utføre slike handlinger uten at det er opprettet noe vergemål. Om det er behov for å foreta handlinger som går utover den fullmakten som følger av loven, må dette ha hjemmel i enten en framtidsfullmakt eller et vergemål.