Besittelse av skimmingutstyr og identitetskrenkelse

I dag blir enhver anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr kriminalisert. Forbud mot identitetskrenkelse trer også i kraft i dag.

Forbud mot skimmingutstyr. Forslag om endringer i straffeloven 1902 ble lagt frem for Stortinget 5. november 2010. Forslaget tok sikte på å tette det hullet i straffeloven som Høyesterett avdekket i dom 14. oktober 2010. Av dommen fremgikk at straffeloven ikke rammet den som hadde utstyr som kunne brukes til såkalt skimming, eller til produksjon av falske bankkort dersom utstyret var skaffet i utlandet og brakt inn i Norge.

– Etter at dommen falt i Høyesterett har det vært svært viktig for meg å få tettet dette hullet i straffeloven raskest mulig. Utstyret har kun et illegalt formål og det var derfor klart at all form for anskaffelse og besittelse av skimmingutstyr måtte kriminaliseres. Jeg er glad for at Stortinget har sagt seg enig og at endringene nå trer i kraft, snaue to måneder etter at dommen falt, sier justisministeren.

Forbud mot identitetskrenkelse. Samtidig trer også en ny og strengere bestemmelse mot identitetskrenkelse i kraft. Det er blitt straffbart å opptre med en annens identitet eller med en identitet som er lett å forveksle med en annens. I tillegg omfatter bestemmelsen også den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis. Identitetskrenkelse får utvidet strafferammen med fengsel inntil 2 år. Straff er likevel bare aktuelt dersom formålet med identitetstyveriet er å oppnå uberettiget vinning eller å påføre noen skade eller ulempe. Forbudet er vedtatt i straffeloven 2005, men ikrafttredelsen forskutteres altså til fra og med i dag.

– Bestemmelsen vil gi både enkeltmennesker og virksomheter et sterkere vern mot identitetskrenkelser, fastslår justisminister Storberget.