Regjeringen skjerper avvergingsplikten

Statssekretær Astri Aas-Hansen presenterer skjerpingen av avergingsplikten for generalsekretær Ørnulf Steen i Norges Kristne Råd og biskop Bernt Eidsvig.

Regjeringen foreslår idag en endring i straffeloven som innebærer at avvergingsplikten skjerpes og utvides. Justisministeren presenterte fredag forslaget for Norges Kristne Råd.

- Debatten den siste tiden viser at det er behov for en slik skjerping og klargjøring, sier Storberget. - Dette gjør vi for å beskytte barna, i tillegg til alle de tiltak vi allerede har satt i verk for å forhindre overgrep mot barn. I tillegg ser jeg at det er behov for å presisere i loven at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, selv om taushetsplikten er lovbestemt, sier Storberget.

Stortinget har allerede sluttet seg til bestemmelsen i den nye straffeloven. Men regjeringen vil ikke vente på at den nye loven trer i kraft, og foreslår derfor å innføre bestemmelsen i gjeldende straffelov.

Med den nye bestemmelsen vil man ha en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Man trenger ikke lenger å være sikker på (ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det blir også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. I tillegg utvides avvergingsplikten til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn.

Det tas sikte på at Stortinget kan behandle lovforslaget før sommeren og at det kan settes i kraft straks det er sanksjonert.

Avvergingsplikten innebærer ikke noen generell plikt til å anmelde straffbare forhold som allerede er begått, og som det ikke lenger er mulig å avverge følgene av. Å utvide plikten til å melde ifra til også å omfatte slike eldre straffbare forhold, vil reise vanskelige dilemmaer, blant annet opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helsepersonell, prester og advokater, og vil kreve grundig utredning og høring. Regjeringen foreslår ikke nå å gå inn for en slik mer omfattende meldeplikt, men vil følge utviklingen nøye for å se om den tilsier at det igangsettes et slikt arbeid.