Skjerping og klargjøring av plikten til å melde ifra til politiet

– Debatten den siste tiden viser at det er behov for en slik skjerping og klargjøring, sier Storberget. Dette gjør vi for å beskytte barna, i tillegg til alle de tiltak vi allerede har satt i verk for å forhindre overgrep mot barn.

Derfor vil regjeringen nå sørge for at innstrammingen i avvergingsplikten i den nye straffeloven, blir innført allerede før sommeren i år. I arbeidet med ny straffelov vedtok Stortinget regjeringens forslag om å endre avvergingsplikten slik at det skal mindre til før plikten inntrer.

– I tillegg ser jeg at det er behov for å presisere i loven at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, selv om taushetsplikten er lovbestemt, sier Storberget.

Med den nye bestemmelsen vil man ha en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det som mest sannsynlig at det vil bli begått eller det pågår en slik lovovertredelse. Man trenger ikke lenger å være sikker på (ha pålitelig kunnskap om) at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje. Det blir også straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten. I tillegg utvides avvergingsplikten til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel vold i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn.

Lovforslaget vil bli lagt frem tidsnok til at Stortinget kan behandle det før sommeren, og settes i kraft straks det er sanksjonert.

Avvergingsplikten innebærer ikke noen generell plikt til å anmelde straffbare forhold som allerede er begått, og som det ikke lenger er mulig å avverge følgene av. Å utvide plikten til å melde ifra til også å omfatte slike eldre straffbare forhold, vil reise vanskelige dilemmaer, blant annet opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helsepersonell, prester og advokater, og vil kreve grundig utredning og høring. Regjeringen foreslår ikke nå å gå inn for en slik mer omfattende meldeplikt, men vil følge utviklingen nøye for å se om den tilsier at det igangsettes et slikt arbeid.

Regjeringens innsats og tiltak mot overgrep:

Hva har regjeringen allerede gjort for å styrke hjelpetilbud og rettigheter for barn som er utsatt for vold eller overgrep?

• Ny straffelov – straffenivået skal opp
• I den nye straffeloven som ble vedtatt i Stortinget våren 2009, økes den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner fra 3 til 6 år, og for grov mishandling fra 6 til 15 år. Det foreslås også betydelige økninger i normalstraffnivåene innenfor disse øvre strafferammene. Siden den nye straffeloven ikke er trådt i kraft ennå, har justisdepartementet fremmet et forslag om å få satt i kraft disse endringene ved å innlemme de nye reglene i den eksisterende straffeloven for derved å få høyere normalstraffnivåer for blant annet overgrep mot barn med en gang. Lovforslaget skal behandles i Stortinget før sommeren, slik at endringene kan tre i kraft fra 1. juli 2010.
• Dersom barn er vitne til volden som utøves, skal dette i den nye straffeloven tillegges skjerpende vekt i straffutmålingen.
• Regjeringen har foreslått en endring i Barneloven som gjør det uttrykkelig klart at all form for vold mot barn i oppdragelsesøyemed er forbudt.
• Også Riksadvokaten har gjennom lang tid vært opptatt av å styrke barns rettslige vern mot vold og overgrep. Blant annet har embetet arrangert kurs og seminarer for å heve kompetansen i politiet og påtalemyndigheten.
• I januar falt det for første gang en dom for overtredelse av den såkalte ”grooming-paragrafen”, strl. § 201a som trådte i kraft våren 2007 (kontakt med barn via internett for å bygge opp et tillitsforhold en senere kan bruke for å utsette barn og unge for overgrep) 
  
• Relevante tiltak fra handlingsplanen Vendepunkt:
• Barnehus. Landsdekkende tilbud i alle helseregioner (6 stk.) som gir et helhetlig tilbud til barn utsatt for overgrep, bl.a. med dommeravhør og legeundersøkelse.
• Alarmtelefon for barn. BLD har ansvar for tiltaket i samarbeid med JD. Åpnet juni 2009 (tlf. 116 111 / www.116111.no). Telefonen skal hjelpe barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep.
• Voldsoffererstatning til barn som opplever vold mot nærstående person (altså rett til erstatning ikke bare når barnet er direkte utsatt for volden selv, men også når det er vitne til vold i hjemmet). Trådte i kraft 1.1.2008.
• Styrket strafferettslig vern for barn som eksponeres for vold i familien (se s. 2 om endringer i straffeloven).
• Familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikter og egne team med ansvar for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i de største politidistriktene. Det er utarbeidet en egen veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.
• Kompetanse til lærere og førskolelærere styrkes når det gjelder å avdekke vold mot barn, gi støtte til barn som har vært utsatt og kunnskap om hvilke instanser som kan bistå når det avdekkes vold.
• Lovfesting av krisesentrene – inkl. tilbudet til barn på krisesenter. Krisesenterlova trådte i kraft 1.1.2010, alle kommuner skal ha et krisesentertilbud til sine innbyggere – også barna.
• Faglig utviklingsprosjekt i familievernet om vold i nære relasjoner (BLD). To delprosjekter er iverksatt:
  - Østensjø familiekontor i Oslo, som har utviklet en egen modell for arbeid med vold. Denne videreutvikles nå med sikte på å arbeide direkte med de involverte barna.
  - Bjørgvin familierådgivningskontor i Bergen har fått midler til å utvikle og ferdigstille en ressurshåndbok for familievernet.
• Holdningsskapende tiltak: ”Forum for barnekonvensjonen” har fått midler fra BLD til en landsdekkende kampanje som bl.a. inkluderer en teaterforestilling (Sinna mann) og andre holdningsskapende tiltak.
• Frist for hvor lang tid det kan gå før et barn blir avhørt. Politiet bruker gjennomsnittlig kortere tid nå enn tidligere på å få sakene ferdig.
• ”Rød knapp” - politistasjon på internett: Barn skal kunne rapportere direkte til politiet i form av en ”rød knapp” på nettsiden hvis de oppdager eller utsettes for kriminelle handlinger på internett.