Endrede regler for vaktvirksomhet

- Vaktvirksomhetsloven pålegger ikke vakthold, men det oppgraderte lov- og forskriftsverket skal bidra til at vakttjenester som utføres holder en standard som gir trygghet ikke bare for publikum, men også for vaktene, sier justisminister Knut Storberget.

Den nye vaktvirksomhetsforskriften gir nærmere regler om utdanning, om søknad om tillatelse til å utøve vaktvirksomhet, om vandelskrav, rapportering og kontroll m.m. Utvidelsen av lovens virkeområde til egenvakthold er også nærmere avklart. Vaktvirksomhetsforskriften fastslår blant annet at tjenester som har servicehensyn som hovedformål ikke faller inn under loven.

Ikrafttredelsen innebærer ikke umiddelbare endringer for vektere, vaktselskaper med tillatelse og virksomheter med egenvakthold. Reglene om egenvakthold får virkning først fra 1. april 2012. Foretak som vil fortsette egenvakthold må søke tillatelse før 1. oktober 2011, men det er i utgangspunktet ikke nødvendig å opprette egne vaktselskaper for å kunne søke slik tillatelse.  

Forskriften utdyper vaktvirksomhetslovens nye utdanningskrav for vektere og gir rom for et eget utdanningsløp for ordensvakter. Dagens utdanningssystem fortsetter inntil detaljerte læreplaner er utarbeidet av en egen arbeidsgruppe med representanter også fra bransjen og brukerne. Det kreves ikke ny opplæring for dagens vekterkorps, men regodkjenning hvert fjerde år vil gi også disse faglig påfyll og kvalitetssikring.  

Fra ikrafttredelsen 1. april 2011 blir vandelskravet for nye tillatelser etter vaktvirksomhetsloven strengere, fordi det stilles krav om tilfredsstillende vandel også for eiere og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Med ikrafttredelsen 1. april 2011 skjerpes også krav til informasjonsflyt og til politiets kontrollvirksomhet.

Samlet tilrettelegger regelverket for mer helhetlig offentlig kontroll med alle som driver ulike former for vaktvirksomhet. Det vil også gi bedre vilkår for de seriøse foretakene.

Loven og forskriften