Replikk i Aftenposten den 6. juli 2006

Aktivt norsk Schengen-samarbeid

av justisminister Knut Storberget

Alf Ole Ask kommenterer 30.juni hvilken innflytelse Norge har på utviklingen i EUs justispolitikk. En av tesene er at EU beveger politikken stadig mer ut av arenaer hvor vi deltar. Det skapes herved inntrykk av at vi i større grad marginaliseres når det gjelder justispolitisk samarbeid med EU.

Det er neppe grunnlag for en slik konklusjon. Det motsatte er snarere riktig, nemlig at kontakten mellom Norge og EU aldri har vært så mangeartet og aktiv som den er nå.

Når det gjelder deltakelsen i Schengen er det nedfelt i samarbeidsavtalen fra 1999, at EU avgjør om utkast til nytt regelverk på justisområdet berører Schengenreglene. EU treffer avgjørelsen om dette etter grundige vurderinger i Kommisjonen og rådet. Norske myndigheter har ikke alltid vært enig, men slike tilfeller er det ikke flere av i dag enn det var ved samarbeidets begynnelse. Man må ha klart for seg at mange nye regelinitiativer faktisk blir definert å falle innenfor Schengenrammen.

Det er ikke mulig å hevde at EU har endret ideologi i disse spørsmålene. Det hele beror på ulike lov- og regeltolkninger. Der EU konkluderer med at utkast til nytt lovverk ikke berører Schengenreglene vil Norge ikke delta i videre utvikling av lovverket, og blir heller ikke bundet av det. På den annen side har EU flere ganger tilbudt Norge å forhandle fram separatavtale om tilslutning til nye EU-regler som ikke berører Schengensamarbeidet. Det har vi gjort flere ganger. Tilbudet har åpenbart kommet fordi Norge er en Schengenpartner. Slik sett er vi nå knyttet til vesentlige deler av EUs arbeid med kriminalitetsbekjempelse og innsats mot illegal innvandring.

Eksempler: Norge deltar i EUs politiorganisasjon, Europol. Vi er representert i EUs påtalesamarbeid Eurojust, og i EUs byrå for koordinering av yttergrensekontroll, Frontex. Vi har tilbud om å inngå avtale om medvirkning i EUs institusjon for politiutdanning, Cepol. Gjennom særavtale er vi også med i EUs konvensjoner om rettslig samarbeid i straffesaker. Vår siste avtale gjelder deltakelse i EU-samarbeidet om utlevering av lovbrytere.

Det er ingen overdrivelse å hevde at Norge er det landet utenfor EU som samarbeider tettest med unionen i justispolitiske spørsmål. En slik status ville ikke vært mulig uten deltakelse i Schengensamarbeidet, som derved har brakt oss sentralt inn i det europeiske arbeidet for å håndtere kriminalitets- og innvandringspolitiske utfordringer.

Norge har bevisst posisjonert seg som en ryddig og pålitelig samarbeidspartner. Vi blir lyttet til og får like stor gjennomslagskraft i diskusjonene som EU landene får, men vi deltar som kjent ikke i fasen hvor beslutningene blir truffet.Vår Schengendeltakelse er selve grunnlaget for denne posisjonen.