Utlendingsdirektoratet
Nr.	Vår ref	Dato
GI-06/2011	201004049	15.04.2011

 

 

Instruks om praksis for fritt rettsråd i asylsaker som kan berøre hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn

 

Departementet viser til utlendingsloven § 76 annet ledd, som innebærer at departementet har anledning til å instruere Utlendingsdirektoratet (UDI) om generelle spørsmål vedrørende lovtolking og skjønnsutøvelse. Departementet viser videre til tidligere instruks AI-92/09 av 18.12.2009.

Denne instruksen trer i kraft straks.

Det følger av utlendingsloven § 92, jf. utlendingsforskriften § 17-18 at asylsøkere har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i rimelig tid før UDI fatter vedtak, når saken kan berøre hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.

Det følger av ordlyden i utlendingsloven § 92, jf. utlendingsforskriften § 17-18 at tildeling av advokat skal skje ”i rimelig tid” før UDI fatter vedtak. Hva som vil være ”rimelig tid” er et skjønnsspørsmål.

Utlendingsforskriften av 1990 § 145 a, jf. utlendingsloven av 1988 § 42 tredje ledd, ble innført da advokatbistanden ved behandling av asylsaker i første instans ble fjernet. Departementet ga den gang uttrykk for at enkelte saker, grunnet deres alvorlige karakter eller juridiske særstilling, tilsier at det gis advokatbistand på et så tidlig tidspunkt som mulig. Slike særlige unntakstilfeller omfatter saker som berører hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn og det er en forutsetning at disse gruppene sikres advokat i rimelig tid før direktoratet fatter sitt vedtak, jf. Ot.prp. nr. 51 (2003-2004) kap. 2.2.2.2.

Det er tilstrekkelig for tildeling av advokat at saken ”kan” berøre hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn, jf. utlendingsloven § 92, jf. utlendingsforskriften § 17-18. Departementet har myndighet til å instruere i enkeltsaker for å ”ivareta hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn”, jf. utlendingsloven § 76 tredje ledd. Det følger av vår instruks om behandlingen av saker etter § 76 tredje ledd, at direktoratet skal varsle departementet når det blir oppmerksomt på at en sak inneholder opplysninger som kan utløse departementets instruksjonsmyndighet, jf. GI-04/2011.

Saker som blir varslet departementet er dermed saker som ”kan” berøre hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn etter § 92. Det kunne da tenkes at varsel også blir tidspunktet for tildeling av advokat. Departementet mener imidlertid at varsel i en sak ikke rutinemessig bør tilsi tildeling av advokat. Vi viser til at varsel er første steg i en vanligvis lang prosess for å slå fast om hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn gjør seg gjeldende og etter departementets vurdering er dette tidspunktet av den grunn utenfor det som kan kreves av rimelig tid før vedtak fattes. Til dette kommer at terskelen for å varsle er lav og praksis hittil tyder på at det kun blir instruert i et fåtall av de varslede sakene. Sakene det ikke instrueres i blir returnert UDI for ordinær behandling. Vi kan dermed heller ikke se at det generelt sett vil være behov for advokatbistand i alle sakene som varsles departementet.

Hensynet til å ivareta søkerens rettssikkerhet tilsier at advokat oppnevnes når saken får en slik karakter at det bør gis juridisk bistand. Etter departementets vurdering vil behovet for advokat vanligvis gjøre seg gjeldende når departementet er kommet til at det foreligger hensyn til grunnleggende nasjonale interesser og/eller utenrikspolitiske hensyn og av den grunn instruerer i saken. Det er fra tidspunktet for instruksjon at saken får en annen karakter enn andre asylsaker. Før den tid vil saken riktignok være varslet departementet og PST, og saksdokumentene vil være oversendt departementet, men med mindre det gjøres undersøkelser som tilsier advokatbistand, som for eksempel å foreta nytt asylintervju, vil det ikke generelt sett være behov for advokat så lenge saken er til vurdering i departementet. Ettersom det kun instrueres i et fåtall av de varslede sakene, vil kjennskap til at departementet vurderer om søknaden berører hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn også kunne skape unødig uro for mange søkere. Det må her også kunne tillegges vekt at det av hensyn til undersøkelsene som må gjøres i saken, vil være uheldig om søkeren får slik kunnskap tidlig i prosessen.

Etter at departementet har gitt instruks, skal direktoratet på bakgrunn av instruksen så snart som mulig, og senest innen tre uker, utarbeide utkast til vedtak, jf. GI-04/2011. Utkast til vedtak skal så godkjennes av departementet. Ved tildeling av advokat på tidspunktet for departementets instruks, antas advokat å bli tildelt ”i rimelig tid” før vedtak fattes.

Departementet er etter dette kommet til at tildeling av advokat som hovedregel skal skje når departementet i medhold av utlendingsloven § 76 tredje ledd, instruerer direktoratet om avgjørelsen av saken.

Direktoratet bes om å utarbeide rutiner som innebærer at advokat oppnevnes så snart instruks er mottatt fra departementet og at advokaten gis en frist for å avgi eventuell uttalelse i saken. Dette innebærer at advokaten skal gis anledning til å uttale seg før direktoratet oversender utkast til vedtak til departementet.

Der hvor det er forhold i den konkrete saken som tilsier at søkeren kan ha behov for advokatbistand på et tidligere tidspunkt, skal det gis. Det kan for eksempel være hvor departementet under sin behandling av saken finner at det er behov for å foreta et nytt asylintervju av søkeren, eller i medieprofilerte saker hvor det blir kjent at søkeren anses som en mulig trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. 

 

Med hilsen

 

Sissil M. Pettersen (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                       Randi Kvalvåg
                                                                                       seniorrådgiver