Aftenposten 12. mars 2006

Advokater, rettshjelp og rettssikkerhet

Av justisminister Knut Storberget (A)

Som justisminister har jeg ansvar for å ivareta at folk får nødvendig rettshjelp i straffesaker og i sivile saker. Dette innebærer et ansvar for å følge opp og justere regelverket slik at det fungerer best mulig og ivaretar brukernes rettssikkerhet, samtidig som jeg har ansvaret for at skattebetalernes penger forvaltes på best mulig måte.

Rettshjelpen må målrettes mot de som trenger den mest. I Soria Moria-erklæringen fremgår det at rettshjelpsordningen skal gjennomgås og forbedres. Utgiftene til rettshjelp i straffesaker og sivile saker har de siste årene økt drastisk. I 2005 var utgiftene på totalt 1,27 milliarder (inkl. moms), mens de i 1999 var på ca. 510 millioner (eks. moms). Det er viktig å ha kontroll på rettshjelpsutgiftene, og det er viktig at rettshjelpen både i sivile saker og i straffesaker kanaliseres dit den trengs mest. Advokatene må gjerne argumentere for sine synspunkter ut fra hva som ville være det ideelle. Som justisminister må jeg konsentrere meg om å finne gode løsninger som ivaretar flere hensyn. Våre vurderinger av regelverket, og omfanget av ulike typer rettshjelp som tilbys, vil derfor ikke nødvendigvis falle likt ut.

Jeg er opptatt av å bidra til at konflikter løses på en god måte. Det innebærer nødvendigvis ikke kostnadskrevende runder i rettsapparatet. Det kan være gjennom å kanalisere flere saker til Konfliktrådene eller å bidra med midler til lavterskeltilbudene, som studentrettshjelpstiltakene, tiltak i regi av Gatejuristen, PION (Prostituertes interesseorganisasjon) og ikke minst til forsøksordningen med juridisk bistand på offentlige servicekontor.

Rettssikkerhet er ikke det samme som at rettshjelperen/advokaten skal dekke ethvert behov mottakeren har, og på det offentliges bekostning. Det er først og fremst den enkeltes behov for nødvendig juridisk bistand som skal dekkes. I dette må vi også vurdere om det er andre enn advokater som er bedre egnet til å dekke behov ut over juridisk bistand i den konkrete sak. Her er det mange frivillige organisasjoner som gir verdifull bistand, råd og hjelp.

Advokatforeningen har reagert mot stykkprissatsene i fengslingssaker. Satsen er basert på det som var faktisk tidsbruk i fengslingssaker i Oslo tingrett i februar og mars 2004. Det fremstår som noe underlig at det som advokatene selv anså som rimelig og nødvendig arbeid i en fengslingssak av normalt omfang for to år siden, ikke lenger oppfattes som tilstrekkelig som grunnlag for fastsettelse av en stykkpris. Jeg vil også peke på at den fastsatte stykkprisen er romsligere enn det forslaget som først ble sendt på høring. Tilbakemeldingen fra en rekke dommere så langt, er at ordningen med stykkpris i fengslingssaker fremstår som forholdsvis romslig, og ikke går på bekostning av den enkeltes rettssikkerhet.

Advokatforeningen har ved utarbeidelsen av forskriften vært et viktig høringsinstans, og har fått fremmet sitt syn i betydelig grad. Foreningen er helt eller delvis imøtekommet på en rekke punkter. Heller ikke advokatforeningen kan forvente å få fullt ut medhold på alle punkter. Som justisminister er jeg opptatt av at statens ressurser forvaltes på best mulig måte, og at rettshjelpsordningen utformes slik at den kommer flest mulig til gode, på best mulig måte. Det tror jeg både rettssikkerheten og samfunnet på sikt er tjent med.