Stortinget har nylig behandlet Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007. Debatten viser at motpolene i kriminalitetspolitikken går mellom regjeringspartiene på den ene siden og Fremskrittspartiet på den andre. Fellesskapssamfunnet står mot reparasjonssamfunnet.

Dersom FrP kommer i regjering, og slik får mulighet til å sette sin politikk ut i livet, får de bruk for hver ekstra krone som foreslås bevilget til politiet. FrPs samfunn vil bli et reparasjonssamfunn. I stedet for å bygge gode fellesskap og forebygge utestengning, segregering og kriminalitet, vil en måtte bruke milliardbeløp for å reparere de skadevirkningene som FrPs politikk fører med seg.

Kutt i kontrolletatene
I sitt alternative statsbudsjett har FrP foreslått å kutte bevilgningene til toll- og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssentral med 10 prosent.

For toll- og avgiftsetaten ligger det i tillegg inne et forslag til kutt på 100 mill. kr (ytterligere 10 %). FrPs forslag innebærer et samlet kutt for de tre etatene på 560 mill. kroner. Det å si opp over 500 mennesker i tolletaten, og over 700 mennesker ute i skatteetaten, er en linje som Regjeringa ikke ønsker å legge seg på. Det er en linje som vi vil advare veldig sterkt mot. Det ville være et tilbakeslag i kampen mot økonomisk kriminalitet og også den organiserte kriminaliteten.

Et slikt kutt vil hovedsakelig ramme kontrollaktivitetene som disse etatene utfører, noe som vil få svært uheldige konsekvenser – ikke minst når det gjelder mulighetene til å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet. Toll- og avgiftsetaten vil også måtte redusere innsatsen for å hindre ulovlig vareførsel, herunder grensekontroll. Den reduserte kontrollen er beregnet å kunne gi et inntektstap i størrelsesorden 5-6 mrd kroner i året. Det er med andre ord god samfunnsøkonomi å la kontrolletatene gjøre jobben sin, i tillegg til at det fører til redusert kriminalitet.

Integreringspolitikk
FrP foreslår videre nær 1 milliard kroner i kutt i integreringsordningene for flyktninger og innvandrere. Ved å redusere støtten til språkopplæring, annen utdanning og frivillig integreringsarbeid, vil mange mennesker få redusert sine muligheter til å delta i det norske samfunnet. Dette vil få uheldige konsekvenser, også når det gjelder kriminalitet. Statistisk sentralbyrå har i flere analyser vist at kriminalitet henger sammen med lav utdanning, manglende integrering i arbeidslivet og dårlig økonomi, og at dette i stor grad forklarer hvorfor ikke-vestlige innvandrere opptrer hyppigere enn nordmenn i kriminalstatistikken. Etter mitt syn vil FrPs kuttforslag når det gjelder integreringsordningene bidra til økt kriminalitet i samfunnet.

Kulturpolitikk
Språkopplæring og utdanning styrker integreringen. Det samme gjør gode kulturtilbud. FrP foreslår å kutte støtten til kulturområdet med ca. 786 mill. kr. Og hva vil et slikt kutt gjøre med barn og unges hverdag? Alle de som bruker bibliotekene i arbeidet med lekser, alle de som bruker kulturskolene i fritida? Kultur handler om å bygge og å forebygge – å bygge gode fellesskap og å gi barn og unge et godt alternativ til fri drift.Gode kulturtilbud forebygger kriminalitet. FrPs kutt viser vei i motsatt retning.

Alkoholpolitikk og kriminalitet
FrP foreslår betydelige lettelser i avgifter på alkohol, blant annet for å motvirke en økende grensehandel og smugling. Det særnorske ”høye” avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang, hevdes det i FrPs budsjettforslag.

Tall hentet fra finske myndigheter (National Research and Development Centre for Welfare and Health), utarbeidet i etterkant av kutt i alkoholavgiftene i 2004, viser en nokså markant økning i salg av alkohol. Fra 2003 til 2004 økte alkoholkonsumet med om lag 10 %. Undersøkelser viste i tillegg at antall personer arrestert for drukkenskap økte med 11 % i samme periode. Finske myndigheter har videre registrert en fordobling når det gjelder innførsel av alkohol, på tross av avgiftslettelsene.

I Finland døde 1860 personer i 2004 som en følge av alkoholbruk; 20 % flere enn året før. I Sverige vil alkoholrelaterte dødsfall ifølge Härstedt-utvalget (SOU: 2005:25) øke betraktelig hvis alkoholavgiftene settes ned. Tidligere forskning fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i Norge har også vist at det er en klar sammenheng mellom negative helseeffekter og økt alkoholkonsum. Det er også en nær sammenheng mellom bruk av rusmidler og utøvelse av vold. SIRUS har gjort beregninger som viser at økt forbruk på 1 liter ren alkohol per person over 15 år vil gi en forventet økning på 16 % i antall domfellelser for voldsforbrytelser.

Det er ikke å ta for hardt i å si at avgiftsreduksjon på alkohol vil medføre økt forbruk, noe som igjen vil kunne bidra til mer voldsutøvelse. Undersøkelsene fra Finland viser at forbruket totalt sett vil øke dersom alkoholprisene reduseres, med de betydelige skadevirkninger dette har for enkeltpersoner og samfunnet som helhet.

Reparasjonssamfunn vs fellesskapssamfunn
FrPs samfunn er et reparasjonssamfunn. De store summene må settes inn i politi- og helsevesen for å reparere de skader FrPs ønskede politikk fører med seg. Regjeringen Stoltenberg vil prioritere forebygging framfor reparasjon. Dette gjennomsyrer vårt forslag til statsbudsjett for 2007. Hele Regjeringen står bak målet om et samfunn der alle kan leve i trygghet. Og hver og en legger vi biter på plass i det som til sammen blir en målrettet forebygging og bekjempelse av kriminelle handlinger; ved å avskaffe fattigdommen, videreutvikle velferdsstaten og utjevne forskjellene. For dette er i aller høyeste grad god og målrettet kriminalpolitikk.