Historisk arkiv

Hva slags politi skal vi ha?

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kronikk i Dagsavisen 28. mai 2006

Regjeringen mener vi skal ha et politi som er til stede lokalt, som henger med i kampen mot internasjonal kriminalitet, som organiseres mer fleksibelt og som får lov til å bruke nyere metoder, skriver justisministeren.

Hva slags politi skal vi ha?

Kronikk i Dagsavisen 28. mai. Også publisert i regionsaviser.

Regjeringen mener vi skal ha et politi som er til stede lokalt, som evner å henge med i kampen mot internasjonal kriminalitet, som organiseres mer fleksibelt og i samvirke med kommunene, og som får lov til å bruke nyere metoder som DNA-bevis i større grad enn i dag.

Regjeringen styrket norsk politi med 90 millioner kroner utover Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Vi ser allerede en positiv utvikling med henblikk på saksbehandlingstid og utstyrssituasjon. Politiet kjøper i løpet av 2005 - 2006 biler for nærmere en kvart milliard, sikrer verneutstyr for de ansatte i år og til neste år og er godt i gang med anskaffelse av nye våpen.

Samfunnsutviklingen, utvikling i kriminalitet, befolkningssammensetning og teknologi, fører med seg en mer komplisert hverdag for politiet. I takt med økt internasjonalisering og krav til synlighet lokalt, stilles etaten overfor en rekke utfordringer.

Rask responstid
Publikum forventer at politiet kommer raskt når det er behov for det og rask reaksjon er viktig for at publikum skal føle seg trygge. Regjeringen vil derfor utrede spørsmålet om responstid.

Mot privatisering
Regjeringen går imot privatisering av politi- og fengselsvesen, og har derfor tatt initiativ for å stanse privat fangetransport. Vi vil gjennomgå vaktvirksomhetsloven for å tydeliggjøre ansvarsgrenser mellom politi og vaktselskaper, slik det fremgår av Soria Moria-erklæringen. Vi vil også gjennomgå rutiner og kontrollordninger ved tildeling av begrenset politimyndighet, særlig i forbindelse med naturoppsyn.

Politiets metoder
Politiet jobber mer effektivt, og bruker stadig kortere saksbehandlingstid for å oppklare forbrytelser. Saksbehandlingstiden er nesten halvert de siste 10 årene, til et gjennomsnitt på 115 dager hittil i år. Restansen er betydelig redusert de siste to årene.

Politiets metoder er langt på vei avgjørende for om oppgavene skal bli tilfredsstillende løst. Det å ta i bruk nye metoder er derfor viktig. Regjeringen ønsker økt bruk av DNA som bevis. Vi vil utvide DNA–registeret, og utrede en fornuftig løsning på organiseringen og finansieringen av DNA–analyser. Dette vil bidra til å heve oppklaringsprosenten, som har vært på rundt 36 prosent de siste årene.

Kriminalitetsutviklingen, nye metoder og krav til kvalitet nødvendiggjør et nært samarbeid mellom politi og påtalemyndighet. Dagens organisasjonsmodell, med integrert påtale er fleksibel og ressurseffektiv. Det nære samarbeidet mellom politi og påtalemyndighet er en klar styrke for norsk politi.

Oppmykning av lokal organisering
Spørsmålet om hva slags politi vi vil ha, er nært knyttet til lokale tjenestesteders størrelse og spredning. For å møte publikums forventninger ønsker regjeringen en forsiktig oppmyking i politiets organisering lokalt. En ukritisk opprettholdelse av dagens organisering er ingen optimal løsning fordi den binder ressurser som kunne vært brukt til operativ og publikumsrettet virksomhet.

Denne regjeringen ønsker å videreutvikle politiets muligheter for samlokalisering med offentlige servicekontorer der det er hensiktsmessig, slik Soria Moria-erklæringen også legger opp til. En rekke oppgaver kan løses gjennom deltakelse i et servicekontor. For eksempel de fleste forvaltningsoppgavene, noen sivile rettspleieoppgaver og enkle anmeldelser. Politiets deltakelse i offentlige servicekontorer vil gjøre etaten mer synlig og effektiv.

Politireformens forutsetning om et lokalt forankret politi ligger fast. Reformen skal sluttevalueres høsten 2006. En samlet vurdering av behovet for tilgang på personell, etter evalueringen av reformen, kan medføre økt ressursbehov. Dette spørsmålet vil regjeringen komme tilbake til.

Mange oppgaver
Norsk politi har flere oppgaver enn politiet i land vi vanligvis sammenligner oss med. Tradisjonelt har oppgaver knyttet til politiets trygghetsskapende virksomhet, opprettholdelse av ro og orden, samt kriminalitetsbekjempelse vært ansett som kjerneoppgavene. Men politiet har også en rekke forvaltningsoppgaver og sivile rettspleieoppgaver. En bredt sammensatt oppgaveportefølje er en viktig forutsetning for den norske politimodellen med et lokalt forankret politi, og et politi med sivilt preg. Stortingsmeldingen viderefører hovedtrekkene i dagens ordning både når det gjelder struktur og oppgaver. Dette er en videreføring regjeringen i all hovedsak er enig i, samtidig som vi ser muligheter for videreutvikling. Et område er politiets samvirke med andre aktører.

Likevel kan det nå være behov for å klarere avgrense hva politiet ikke skal gjøre. Både transportoppgaver og håndtering av psykiatriske pasienter er eksempler på områder som ofte bør håndteres av andre.

Samvirke politi-kommune
Et godt samvirke mellom politiet og kommunen er viktig i en helhetlig kriminalpolitikk.

Politiet håndterer ofte symptomene, mens bakenforliggende årsaker primært kan løses av kommunen. Politirollemeldingen er tydelig på at samvirket politi – kommune skal videreutvikles i en mer strukturert og forpliktende retning, men meldingen er ikke konkret nok i sin beskrivelse av hvordan dette skal følges opp. Denne regjeringen vil gi kommunene muligheter til å etablere Politiråd. Regjeringen vil i tillegg endre Plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging. De to tiltakene, sammen med samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT – modellen), vil styrke forebyggende arbeid lokalt.

Forebygging
Regjeringen ønsker å satse mer på forebygging av kriminalitet. Rask reaksjon er viktigere enn streng reaksjon overfor unge lovbrytere, og vi vil øke bruken av konfliktråd. Regjeringen vil vurdere om konfliktrådsordningen skal utvides til å omfatte andre, mindre alvorlige lovbrudd.

Å sørge for trygghet er et velferdsspørsmål og et offentlig ansvar. En offensiv velferdspolitikk er god kriminalpolitikk. Gode tilbud i psykiatri, helse og omsorg og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, sammen med en restriktiv ruspolitikk, er viktige virkemidler i en helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Å avskaffe soningskø og stille varetektsplasser til rådighet vil også gjøre politiet bedre rustet. Alt dette skal gi oss mer politikraft.