I en leder i Dagbladet 13. januar etterlyser avisen større kreativitet og tankekraft hos dem som bestemmer i kriminalpolitikken, og hevder at samfunnsstraff og konfliktråd benyttes altfor sjelden.

Regjeringen vil føre en differensiert kriminalpolitikk som reagerer strengt på alvorlige forbrytelser og organisert kriminalitet, og som har gode og effektive rehabiliteringstilbud for de som ønsker seg tilbake til samfunnet. Straffemulighetene skal gjenspeile dette.

Det har vært politisk fokus på at det utmåles for milde straffer i de alvorligste sakene. Disse signalene har påtalemyndighet og domstoler tatt innover seg. De siste årene er straffene for drap, vold, seksualforbrytere og gjengangere skjerpet. Dette viser at samfunnet tar den alvorlige kriminaliteten på alvor.

Samtidig har det tradisjonelle straffesystemet vært kritisert for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til ofrenes behov og for at tradisjonell straff ikke har den ønskede rehabiliterende virkning. Også her ser en endringer. Samfunnsstraff som alternativ til fengsel idømmes stadig oftere. Fra 2003 til 2005 ser en nær en dobling av antall iverksatte samfunnsstraffdommer. I konfliktrådene ser vi en betydelig økning i antall straffesaker. Ambisjonen er at tilståtte, mindre alvorlige saker avgjøres raskt og effektivt i konfliktråd, ved at gjerningsperson gjør opp for seg direkte overfor den som ble utsatt for den kriminelle handling.

Som en forlengelse av tanken bak samfunnsstraff, har en fra nyttår fått en prøveordning med såkalt ”Drug court” (Narkotikaprogram med domstolskontroll). Denne straffereaksjonen innebærer at rusmisbrukere som er motivert for det, kan dømmes til behandling i stedet for fengsel. Regjeringen ønsker ytterligere utvidelser av muligheten for å idømme alternative straffer, først og fremst for unge lovbrytere og for personer som befinner seg i en rehabiliteringssituasjon. Dette er kriminalpolitiske virkemidler som gir gode resultater.

Straffeloven gir rom for kloke straffereaksjoner. Domstolene bruker disse mulighetene.