Historisk arkiv

Krafttak mot soningskø

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kronikk i Dagsavisen 05.10.2006

Regjeringen vil gjøre det som er nødvendig for å fjerne soningskøen permanent. Noen tiltak er alt satt i gang, andre vil blant annet bli fremmet som lovforslag for Stortinget, skriver justisminster Knut Storberget i en kronikk.

Krafttak mot soningskø

Kronikk i Dagsavisen 05.10.2006

Jeg har som mål at soningskøen skal bort innen 2009. Det har i en årrekke vært for få varetekts- og soningsplasser i Norge. Dette er uheldig for samfunnet, for ofrene og for den enkelte domfelte. Køen forsterker problemet med blant annet gjengangerkriminelle og svekker tilliten til kriminalpolitikken og vårt straffesystem. Skal vi skape mer politikraft må vi få tilgjengelige varetekts- og soningsplasser.

Vi vil gjøre det som er nødvendig for å fjerne soningskøen permanent. I mai la regjeringen fram en plan med tiltak for å fjerne køen. I høringsrunden har det kommet mange gode innspill. Flere av tiltakene er iverksatt, og Justisdepartementet vurderer enda flere. Noen tiltak krever lovendringer, og jeg vil derfor legge frem et lovforslag for Stortinget.

Soningskøen går ned. Utvidelse av fengselsplasser, høy kapasitetsutnyttelse i fengslene og godt samarbeid mellom kriminalomsorgsregionene for å fordele dommer, skal få køen ned. Sett i forhold til situasjonen i mai, da vi la fram planen for fjerning av soningskøen, er køen redusert med 223 dommer, fra 2737 i slutten av april til 2514 dommer i slutten av september. Soningskøen for samfunnsstraff har økt noe første halvår 2006. Dette forsøkte vi å avhjelpe ved å gi økte ressurser til friomsorgskontorene i revidert nasjonalbudsjett. Jeg regner med at det vil gi en positiv effekt på soningskøen på samfunnsstraff denne høsten, ettersom nytilsatte nå har kommet i arbeid.

Nye tiltak. Jeg vil blant annet foreslå at det blir straffbart ikke å møte til soning og at kjøring i påvirket tilstand av andre rusmidler enn alkohol skal omfattes av ordningen med promilleprogram. Videre vil jeg foreslå mer straffegjennomføring utenfor fengsel og å etablere en prøveordning med bruk av elektronisk overvåkning (hjemmesoning) både som alternativ til ubetinget fengselsstraff og som alternativ til varetekt i fengsel.

Nye fengselsplasser. Blant tiltakene som er og vil bli iverksatt vil jeg nevne at det i år blir etablert til sammen rundt 250 nye fengselsplasser. I oktober åpnet et midlertidig fengsel i Hordaland - Bjørgvin fengsel. I november åpner et nytt midlertidig fengsel i Nord-Odal - Bruvoll fengsel. Disse to fengslene, med til sammen 150 nye plasser med lavere sikkerhet, er opprettet utelukkende for å redusere soningskøen fremover. Det er likevel behov for flere varige soningsplasser. Det skal bygges nytt fengsel i Halden med 251 plasser som ferdigstilles i 2009. Bygningsmessig og sikkerhetsmessig oppgradering av eksisterende fengsler blir også vurdert. Det kan videre være aktuelt å vurdere flere kapasitetsutvidende tiltak i fengslene.

Effektivisering. Vi arbeider med effektiviseringsmuligheter på flere områder. Et prosjekt i forhold til utenlandske innsatte med utvisningsvedtak skal igangsettes. Formålet med prosjektet er å effektivisere arbeidet med overføring av utenlandske innsatte til fortsatt soning i hjemlandet innenfor rammen av gjeldende regelverk. Dette kan frigjøre soningsplasser.

Vår fangebehandling er tuftet på humanistiske verdier. Dette skal være førende for vår kriminalpolitikk både under og etter arbeidet med å fjerne soningskøen. Vi må tenke i nye baner, blant annet om bruk av straffereaksjoner i frihet.

Fra andre land er det eksempler på at en aktiv straffegjennomføringspolitikk med vekt på å utvikle alternative reaksjoner på lovbrudd, fører frem. Tyskland har en forholdsmessig større del av befolkningen i fengsel enn vi har i Norge - 95 per 100 000 innbyggere, mens vi har 68. Ser man på den enkelte delstat, ser vi at Schleswig-Holstein ligger så lavt som 60 fengslede pr. 100 000 innbyggere. Noe av forskjellen kan tilskrives et mindre bymessig preg enn andre delstater. Det er imidlertid interessant at man i denne delstaten har utviklet meklingsordninger som i våre konfliktråd og ellers har forsøkt å begrense den utviklingen vi ser i mange andre land: at omfanget av fengselsstraff øker selv om kriminaliteten går ned.

Soningskøen skal bort. Jeg har som målsetting at soningskøene skal være fjernet og at driften i kriminalomsorgen skal være normalisert i 2009. Når soningskøen er borte ønsker jeg å fjerne alle midlertidige tiltak som fremskutt løslatelse, særdeles høy kapasitetsutnyttelse og dublering. I stedet ønsker jeg at vi da har iverksatt nye faglig gode og varige tiltak som, på permanent basis, kan sørge for at vi unngår å få ny soningskø i Norge.

I Justisdepartementet og kriminalomsorgen følger vi nå særdeles nøye med på utviklingen i soningskøen, slik at vi kan reagere raskt på negativ utvikling og unngå at vi igjen kommer i den situasjonen vi har i dag.

Samtidig som vi tar grep om køsituasjonen og tar grep i forhold til kvantitet, bidrar køtiltakene til bedre kvalitet i soningen. For når soningskøen er borte får betjentene frigjort tid til å være kontaktbetjenter for de innsatte. Dette, koblet med at regjeringen også styrker helse-, utdannings- og kulturtilbudet, bedrer progresjonen i soningen og øker muligheten for rehabilitering. Tilbakefallsprosenten er stor i dag. Hvis vi kan få flere innsatte bort fra en kriminell løpebane, reduserer vi samtidig volden og kriminaliteten i samfunnet. Dette kommer hele samfunnet til gode.