Innlegg i VG 9. juli 2006
av justisminister Knut Storberget, Ap

Pernille Huseby mener i VG 6. juli at Barne- og likestillingsministeren og jeg er litt feige. Det er ikke feigt å innse at det ikke finnes enkle løsninger i kampen mot menneskehandel.

Årsaken til menneskehandel er kompleks. Virkemidlene må derfor være mange og spenne vidt. Kjennetegnet for norsk innsats skal være et politi som prioriterer forebygging og etterforskning, et støtteapparat som tar ofrene på alvor, og et internasjonalt engasjement som hindrer rekruttering og gir ofrene muligheter for et selvstendig og verdig liv, uten tvang og undertrykkelse.

Viktig i denne sammenheng er to avgjørelser fra Høyesterett, begge fra inneværende år. Den ene saken er fra Trondheim, og gjelder menneskehandel. En estlender og en nordmann hadde vært med på å få seks estiske kvinner til å prostituere seg i Trondheim. Flere av kvinnene ble utsatt for overgrep fra kunder. Høyesterett skriver om menneskehandlernes rolle at ”De har drevet en planmessig, økonomisk motivert virksomhet i organiserte former over lengre tid med kvinnenes fysiske og psykiske helse som innsats.” Hovedmannen ble dømt til fem års fengsel.

Den andre saken er fra Oslo, og gjelder hallikvirksomhet. En italiensk borger bosatt i Tyskland var medlem i en organisert kriminell gruppe, og drev fire bordeller i Oslo hvor minst 60 prostituerte var involvert. Kvinnene måtte gi fra seg 50 prosent av inntekten i starten, senere 60 prosent. Virksomheten hadde en omsetning på 15 millioner kroner. Straffen ble fengsel i fire år og seks måneder.

Trøndelagsmodellen. Begge sakene viser at vi har en politi- og påtalemyndighet som er i stand til å avdekke og strafforfølge personer som utnytter andre til prostitusjonsvirksomhet. Sør-Trøndelag politidistrikt har siden 1999 etterforsket og ført for retten 13 saker knyttet til ungdomsprostitusjon, 13 saker knyttet til hallikvirksomhet samt menneskehandelsaken. Flere saker er under etterforskning. Dette har de klart ved å prioritere denne type saker.

Det er interessant at storbyen med færrest prostituerte har de fleste straffesakene. Politiet i Sør-Trøndelag uttrykker skepsis til forslaget om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Politistasjonssjef Ove Sem i Trondheim begrunner dette slik til Adresseavisa 14.06: ”Man stopper ikke prostitusjon med et forbud”. Han tror forbud vil skape større behov for organisering og at mange prostituerte blir vanskeligere å få tak i for politiet. Nettopp kontakten mellom prostituerte og politiet har i følge Sem ført til en rekke straffesaker. Dette er viktige erfaringer og betraktninger inn i debatten om kriminalisering.

Tiltakspakken. Jeg er ikke i tvil om at alle som debatterer prostitusjon og menneskehandel har samme intensjoner om å stoppe handelen med mennesker ved å stanse rekrutteringen av kvinner og barn, ta bakmennene, og hjelpe dem som allerede er ofre for menneskehandel.

Dette er også utgangspunktet for Regjeringens arbeid med en tiltakspakke mot menneskehandel. Tre elementer er spesielt viktige:

• Internasjonalt samarbeid og bruk av EØS-midler til hjelpetiltak i landene kvinnene kommer fra
• Styrke politiets rolle og aktivitet, blant annet ved å opprette en egen prostitusjonsgruppe i Oslo
• Styrking av sosiale hjelpetiltak i Norge

Norge initierer og støtter en rekke internasjonale konvensjoner, regelverk og avtaler. Vi har undertegnet Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel. Det gir oss et sterkt regionalt og folkerettslig bindende instrument for å forfølge kriminelle, hindre rekruttering og beskytte ofrene. Internasjonalt politisamarbeid er avgjørende..

Vi støtter flere konkrete tiltak som betyr noe for ofrene i deres hverdag og for deres muligheter til å komme seg ut av menneskehandelen. Etablering av sikre bosteder, medisinsk og psykologisk hjelp og andre rehabiliteringstiltak for ofrene er noe av det vi prioriterer. Ofrene for menneskehandel må få hjelp til en ny start og aktiv oppfølging slik at de unngår å bli rekruttert på nytt av menneskehandlerne.

Vi vil utvide refleksjonsperioden som blir tilbudt når ofrene samarbeider med politiet for å få reist straffesak mot bakmenn. I dag er refleksjonsperioden som midlertidig legaliserer opphold i Norge på 45 dager. I forbindelse med arbeidet mot menneskehandel vurderer regjeringen å utvide denne betydelig. Samtidig må politi og påtalemyndighet i større grad bruke de etterforskningsmetoder og strafferettslige hjemler strafferetten gir dem.

Vi legger vekt på oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene og å utvikle metoder for å identifisere ofre for menneskehandel. Vi står overfor en særlig utfordring når det gjelder mindreårige. Kvinnene og barna som rekrutteres til prostitusjon lever under til dels svært vanskelige økonomiske, sosiale og familiære forhold. Den yngste jenta i Estlandssaken hadde ikke noe sted å bo og ingen inntekt. Penger til å overleve fikk hun fra småkriminalitet. Hun var et lett bytte for menneskehandlerne. Dette viser viktigheten av innsats i landene bakmennene rekrutterer sine ofre. Allerede i dag støtter vi informasjonskampanjer som advarer unge kvinner mot å tro på forlokkende arbeidstilbud i Europa.

Regjeringen legger ikke opp til forbud mot kjøp av sex nå, fordi vi ikke tror at dette er det riktige virkemiddelet for å komme menneskehandelen til livs. Mangfoldet av virkemidler som er skissert her, bør fortelle Pernille Huseby og andre tvilere, at det ikke betyr at vi ikke tar kampen mot menneskehandel på alvor.