Kommentar i Østlendingen 12. januar 2006

Mer politikraft

av justisminister Knut Storberget (Ap)

Regjeringen har stor tillit til politiet. Etaten er aktiv og tilstede i lokalsamfunnene, og skaper trygghet hos lokalbefolkningen. Den løser sine politioppgaver på en god måte, og forvalter sine ressurser til beste for fellesskapet.

Men det er ikke alltid slik politi- og lensmannsetaten fremstilles. I den kriminalpolitiske debatten reises det ofte kritikk mot politi- og lensmannsetatens virkemiddelbruk og ressursanvendelse: Politiet er for lite synlig. For lite kriminalitet oppklares. Politiet kommer ikke når de tilkalles. Dette er pisoder der politiet ikke klarer å svare til våre forventninger. For befolkningen har store forventninger til etaten. Det har også regjeringen. Vi vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv. Vi vil ha et politi som er rustet til å møte de utfordringer kriminalitetsbildet reiser.

Derfor satser vi på politiet. Store ressurser er tilført etaten de senere årene. Vi ønsker en fortsatt styrking av politiet. Bare i årets budsjett har vi styrket politibudsjettet med nærmere 90 millioner kroner utover regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Dette har vi gjort for at det høye aktivitetsnivået ute i politidistriktene kan fortsette. Politi- og lensmannsetaten skal ha gode ressursmessige og organisasjonsmessige forutsetninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Den skal kjennetegnes som en etat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten, som er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt.

Vi vil gi politiet mulighet til å oppklare mer kriminalitet. Derfor vil vi foreslå for Stortinget å gi politiet mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er hensiktsmessig. Vi ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. DNA-materiale er et effektivt etterforskningsredskap. Ved bruk av DNA-registrering oppnås raskere identifisering av gjerningsperson, tidligere oppklaring og flere domfellelser. Dette vil gi en økt oppklaringsprosent, ikke bare i alvorlige forbrytelser som drap og voldtekt, men også forbrytelser som innbrudd og bilbrukstyveri.

Vi vil legge fram for Stortinget en handlingsplan for fjerning av soningskøen. Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen, forsterker problemet med gjengangerkriminelle. Soningskøen svekker straffens forebyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og vår kriminalpolitikk. Flere soningsplasser frigjør politiressurser, ved at kriminelle raskere blir stoppet fra å begå nye straffbare forhold.

Mye er allerede gjort. Vi får gode tilbakemeldinger på godt utført politiarbeid. Kriminaliteten synker, oppklaringsprosenten stiger, og sakene behandles raskere. Dette bør fremheves i den kriminalpolitiske debatt!

Romsdals Budstikke hadde 5. januar i år en artikkel der politimester Arnstein Nilssen i Nordmøre og Romsdal politidistrikt presenterer tidenes beste statistikk for distriktet. Politiet får unna sakene i høyt tempo. Politimesteren forklarer de gode resultater med en god organisering av politidistriktets arbeid, der de ansatte har gjort en kjempejobb. Og han mener at resultatene skal bli enda bedre i 2006.

Samme dag skriver avisa Glåmdalen at lensmann Per Dahl ved Grue lensmannskontor med glede har tatt fatt på det nye året. Etter å ha slitt med underbemanning som ble merkbar både for de ansatte og for bygdefolket, får han nå full bemanning igjen. Og i samme avis, samme dag, forteller lensmann John Chr. Wold i Våler at han har mye å glede seg over. To nye patruljebiler er på plass, bemanningen er bra og han opplevde en liten nedgang i vinningsforbrytelser i 2005. Politiet har et systematisk samarbeid med andre lokale etater som fungerer bra.

Og nettopp lokalt samarbeid er det som trekkes fram av politidirektør Ingelin Killengreen når hun ifølge Jærbladet 6. januar roser lensmennene på Jæren. Der er det samarbeidet lensmennene imellom som fremheves. Det er funnet gode samarbeidsmodeller mellom de tre lensmannskontorene i Klepp, Time og Hå slik at en på Jæren har en aktiv døgnvakt, med en politipatrulje på hjul, også hverdagsnetter. Tjenestemennene er positive, og signalene fra befolkningen er gode.

I Stjørdal melder Stjørdalens Blad 5. januar at politiet og likningskontoret ønsker å flytte under samme tak. Dette for å styrke arbeidet mot svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Lensmann Kjetil Mjøsund fremhever synergiene av samlokaliseringen. Ikke bare på saksfeltet, men også ved felles ekspedisjon, telefon og møterom. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på politiarbeid stjørdalingene har nytte av.

Disse ferske eksemplene viser at det er grunn til å gi honnør til politi- og lensmannsetaten rundt om i landet. Det er flotte eksempler på den gode jobben som gjøres i Nordmøre og Romsdal, i Grue og Våler, på Jæren og i Stjørdal. Og jeg vet at det ikke er enestående eksempler. Hver dag får jeg tilbakemeldinger fra ansatte og publikum som viser at politiet utnytter sine ressurser på en måte som skaper mer politikraft – og dermed mer trygghet for befolkningen. Regjeringen vil gi politiet mulighet til fortsatt å kunne utnytte sine ressurser på en slik måte at de kan svare på de forventninger publikum har til etaten. Politiet nyter, og skal fortsatt nyte, vår tillit.