Debattinnlegg i Dagsavisen 12. september 2006
Av justisminister Knut Storberget (Ap) og stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap)

De fleste av oss viser vår kjærlighet med den største selvfølgelighet. Gutter og jenter leier på gata, og i den grad forbipasserende reflekterer over det er det fordi vi synes det er flott med synlig forelskelse og kjærlighet. Lesbiske og homofile som gjør det samme, risikerer ikke bare å bli beglodd, de risikerer også trakassering og i verste fall vold. En av grunnene til det er at mange fortsatt ser på heteroseksualitet som det naturlige og riktigste, mens homoseksualitet er noe man bærer over med, ler av eller endog forakter. Når mange lesbiske og homofile samtidig sliter med lav selvfølelse og er overrepresentert på selvmordstatistikken, har vi som samfunn et ansvar for å ta innover oss hva likeverd egentlig betyr.

Ved å gi homofile og lesbiske de samme rettigheter som andre fjerner vi den offentlige graderingen av menneskeverdet. En felles ekteskapslov signaliserer likeverd i praksis. Utover at dette gir rettigheter og plikter til de som ønsker en slik ramme rundt samlivet sitt – løfter det også opp homofil kjærlighet i det offentlige rom. Det styrker homofiles selvfølelse og alminneliggjør homofili. Sammen med kunnskapsspredning om homofili i f.eks idretten, militæret, skolen og religiøse samfunn vil Regjeringens innsats i homopolitikken motarbeide de negative holdningene som i sin ytterste konsekvens fører til hatkriminalitet.

Etter en rekke hendelser i sommer der homofile er blitt utsatt for vold og trakassering på bakgrunn av seksuell legning, er hatkriminalitet satt på dagsorden. Mer en 1000 personer gikk for kort tid siden i fakkeltog i Oslo. Slik markerte vi vår avsky mot de overgrep som begås mot personer eller grupper av personer med utgangspunkt i deres religiøse eller politiske overbevisning, opprinnelse eller seksuell legning.

Vold er et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe. Volden har mange ansikter. Sommerens hendelser har gitt oss en kraftig påminnelse om at vi - som samfunn - står overfor en svært alvorlig utfordring knyttet til hatkriminalitet. Vi vet at over tre ganger flere homofile menn utsettes for trusler om vold enn befolkningen ellers. Tilfellene dobles når det kommer til jentene. Vi verken kan eller skal akseptere et samfunn der mange mennesker lever i utrygghet og blir hemmet i sin vanlige livsutfoldelse. Uavhengig av hvem volden rammer skal vi aldri miste av synet at vold er grov kriminalitet som skal bekjempes.

Hatkriminalitet angriper menneskers krav til likeverdighet. Derfor skal hatkriminalitet straffes hardere. Når volden øker mot utsatte grupper skapes det en redsel, - en atmosfære som gjør at den enkelte blir redd for å leve ut og ta del i den frihet som er så selvsagt for alle oss andre.

Vold som retter seg mot personer med utgangspunkt i hvem de er eller hvordan de ser ut, rammer ikke bare det enkelte offeret. Det skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn. Spørsmålet om det ”blir min tur neste gang”, reiser seg.

Vi skal ikke ha et slikt samfunn – et samfunn som ikke blir for alle og der noen stenges ute. Unge, særlig homofile, har mer enn nok av intoleranse å stri med fra før av.

Offentlige myndigheter kan ikke bekjempe denne volden alene. Uten et aktivt engasjement fra alle deler av samfunnet samt en felles enighet om at vold som uttrykksform er uakseptabelt, er det tvilsomt om vi kan klare å redusere volden.

Som representanter for myndighetene skal vi love at vi ikke skal løpe fra det åpenbare ansvaret som hviler på oss. Tvert om. Vi skal ta ansvar og ta faresignalene på alvor, gi beskyttelse til utsatte grupper og legge til rette for større toleranse. Vi skal handle konkret.

Politiet har allerede fått beskjed om å prioritere etterforskning av hatkriminalitet. Denne kriminaliteten skal registreres særskilt, slik at vi får en oversikt over dets omfang.

Vi arbeider med en revisjon av straffeloven. I den anledning vurderes det en straffskjerpelse for kriminelle handlinger som har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofil legning, leveform eller orientering. Dette er et langt skritt fremover og er et viktig signal om at vold og diskriminering på bakgrunn av seksuell legning ikke tolereres.

Og vi vil samarbeide med det sivile samfunn. Organisasjoner som arbeider mot hatkriminalitet skal få drahjelp fra regjeringens side.

Enkelthendelser i løpet av sommeren satte hatkriminalitet på dagsordenen. Vi må nå arbeide for at slike voldshandlinger ikke skjer igjen. For at alle, uavhengig av religiøse eller politiske overbevisning, opprinnelse eller seksuell legning, skal føle trygghet. Viktigst av alt er da at vi alle tar et standpunkt for like rettigheter og mot vold og diskriminering.

Stans hatet, stopp volden!