VG 12. april 2006

Styrket kamp mot kriminalitet i havet

Av justisminister Knut Storberget (A) og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Miljø- og ressurskriminalitet i havområdene er svært alvorlig. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen mot ulovlig fiske i norsk farvann. Kystvakt, politi og påtalemyndighet gjør en god jobb med å avdekke, stanse og iretteføre denne type kriminalitet. Politiet etterforsker straffesaker, påtalemyndigheten avgjør spørsmålet om tiltale og domstolene avsier dom. Ingen statsråd eller stortingspolitiker skal instruere politi, påtalemyndighet eller domstol. Politikernes rolle i straffesaker begrenser seg til å gi lover, og å vurdere om de lover som er gitt fungerer hensiktsmessig. Det er ikke naturlig å informere Stortinget om hver enkelt straffesak verken på land eller til sjøs.

Kystvakten med sin politimyndighet gjennomfører en rekke oppdrag knyttet til håndhevelse av fiskerireglene. I 2005 ble det foretatt 2370 inspeksjoner i norsk territorialfarvann. 24 fartøyer ble oppbrakt, 30 fartøyer ble anmeldt og det ble gitt 307 advarsler. Av de 24 fartøyene som ble oppbrakt - det vil si arrestert og brakt til norsk havn - var to norske, 11 russiske og 11 fra andre nasjoner.

Reglene er klare: Kystvakten er en del av forsvarets militære organisasjon og konstitusjonelt underlagt forsvarsministeren. Forsvaret har den operative ledelsen av Kystvakten. Maktmidler som det ikke hører til påtalemyndigheten å treffe beslutning om, avgjøres av Forsvaret.

Oppbringelse av et fiskefartøy, som kan sammenlignes med en pågripelsesbeslutning, er imidlertid et straffeprosessuelt tiltak. Når Kystvakten benytter straffeprosessuelle tvangsmidler som følge av mistanke om alvorlige brudd på fiskeriregelverket, er den underlagt påtalemyndighetens ansvar og instruksjonsmyndighet. Kystvakten er ved etterforskning og anvendelse av tvangsmidler underlagt påtalemyndigheten (jfr kystvaktloven § 34). I likhet med andre saker der det som følge av mistanke om straffbart forhold iverksettes etterforskning, er det påtalemyndigheten som har ansvaret for påtalespørsmålene. Prinsippet er det samme, enten det angivelige straffbare forhold har funnet sted på land eller i norsk farvann.

Det er naturlig at forsvarsministeren, utenriksministeren, justisministeren og fiskeri- og kystministeren holder seg løpende orientert i helt spesielle saker, blant annet fordi sakene kan ha viktige utenriks- og fiskeripolitiske aspekter. Men man instruerer ikke i forhold til påtalemessige beslutninger. Det er således ikke riktig at politiske myndigheter skal ha grepet inn og forhindret oppbringelse av det russiske fartøyet "Elektron". Det var operative vurderinger som gjorde at tvangsmessig bording ikke ble gjennomført. I disse vurderingene var hensyn til sikkerhet, og det norske og russiske personellets liv og helse tillagt størst vekt.

For at Kystvakten fortsatt skal ivareta slike oppgaver på en god måte, har Regjeringen styrket dens budsjett med 15 millioner kroner ut over Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Samtidig har vi styrket maritim overvåking i nordområdene med ytterligere 35 millioner kroner til overvåkingsfly P-3 Orion. Vi har også styrket politiets driftsbudsjetter. Det er dermed rom for å prioritere etterforskning av den alvorlige økonomiske kriminaliteten ulovlig fiske innebærer.

Det er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti at like tilfeller behandles likt. Troms og Finnmark statsadvokatembeter undersøkte i 1999 og 2000 politidistriktenes reaksjonsfastsettelse i fiskerisakene. Statsadvokatene avdekket at politiet i flere tilfeller reagerte for mildt overfor norske fiskere. Dette ble allerede i 2001 rettet opp. I saker med utenlandske fartøy krever politiet at rederiet stiller bankgaranti til sikkerhet for betaling av bøter og inndragning. Hvis ikke, får ikke fartøyet forlate norsk havn eller norsk farvann. Ordningen er sikker, effektiv og lett å praktisere. Erfaringen er at tyvfiskeren gjør opp for seg. Som eksempel kan nevnes den spanske tråleren ”Garoya Segundo”, som ble arrestert av Kystvakten for ulovlig fiske i vernesonen rundt Svalbard. Det ble her gitt et inndragningsforelegg på 11,5 millioner kroner, kapteinen fikk en bot på 100 000 kroner og rederiet 500 000 kroner, pluss saksomkostninger på 200 000 kroner. Rederiet stilte bankgaranti overfor Troms politidistrikt. Saken er avgjort og den økonomiske reaksjon er gjort opp av lovbryter. Saken illustrerer et regelsett som fungerer.

Vi er avhengige av et godt samarbeid mellom Kystvakt, påtalemyndighet og politi når det gjelder håndhevelse av fiskeriregelverket i nordområdene. Norske myndigheter legger avgjørende vekt på at brudd på norsk fiskerilovgivning håndheves på en troverdig, konsekvent og forutsigbar måte. De erfaringer den senere tids saker har gitt oss, danner likevel grunnlag for gjennomgang av regelverk og samarbeid mellom berørte etater. Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, samt Riksadvokat, politi og Kystvakten er nå i gang med dette. Når det er sluttført, ønsker Regjeringen å orientere Stortinget om det videre arbeidet med en fortsatt god ressursforvaltning og – håndhevelse i nordområdene. En slik prosess er i tråd med grunnleggende forutsetninger innen strafferett og straffeprosess: Politikerne vurderer på bakgrunn av involverte organers erfaringer om de lover og regler som er gitt, fungerer hensiktsmessig. Selve etterforskningen og iretteføringen holder en seg unna.