Historisk arkiv

Tomtefesteloven - en viktig sosial reform

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Innlegg i region- og lokalaviser 30. mai

For den som leier festet grunn er et bolig- eller fritidshus et vesentlig gode. Sosiale hensyn og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder er grunn god nok for å verne festernes inte-resser, skriver justisminister Storberget.

Tomtefesteloven – en viktig sosial reform

Innlegg i region- og lokalaviser 29.- 30. mai

For den som leier festet grunn er et bolig- eller fritidshus et vesentlig gode. Sosiale hensyn og ønsket om et forbrukervern også for slike sentrale goder er grunn god nok for å verne festernes interesser. I 2004 oppnådde vi i Arbeiderpartiet å få styrket vernet for festere av bolig- og fritidshus, både når det gjelder regulering av festeavgift, innløsning av festetomter og forlengelse av festekontrakter på samme vilkår som før. Forslaget som regjeringen la frem i statsråd 19. mai er et viktig skritt i samme retning. Sammensetningen av Stortinget etter valget ville ikke i seg selv gitt grunnlag for å kunne få gjennom de forslagene som regjeringen nå har fremsatt. Det er regjeringssamarbeidet med Sp og det kompromisset dette har ledet til, som gjør at disse endringene kan skje.

Det nye lovforslaget gir om lag 150.000 til 200.000 boligfestere en styrket innløsningsrett. Når festet har vart i 30 år, vil disse kunne kreve sin festetomt innløst hver gang det er gått to år, mot i dag hvert tiende år. Det foreslås en angrerett for festere som har krevd tomten innløst, i tilfelle innløsningssummen blir for høy.

Lovforslaget bygger på at det også er et behov for vern av landbrukets interesser. Lovendringer vil bli fulgt opp med en forskrift om at det ikke blir innløsningsrett for hyttetomter knyttet til landbruk der festeinntektene utgjør mer enn fem prosent av gårdens nettoinntekter. I dag må festeinntektene utgjøre mer enn 10 prosent hvis gårdbrukeren skal kunne påberope seg regelen. Men landbrukseiendommen må også fylle andre krav for at unntaket skal gjelde, bl.a. et minstearealkrav. Det blir ikke innløsningsrett for hyttetomter i statsallmenningene eller på Finnmarkseiendommens grunn. Men eierne av festede boligtomter vil kunne løse inn.

Det er verdt å merke seg at flertallet av landets hytteeiere på festet tomt fortsatt vil kunne løse inn.

Stortinget skal nå behandle forslagene. Deretter må Kongen i statsråd følge opp med overgangsregler og forskriftsendringer. Hvis mulig, tar jeg sikte på at endringene kan tre i kraft fra 1. juli 2006, og med full virkning for krav om innløsning der innløsningstidspunktet er 1. september 2007 eller senere.

Regjeringen arbeider også med å få gitt en instruks for festetomter som hører til staten eller statlig styrte fond. Oppgaven er lagt til fornyings- og administrasjonsministeren. Etter Soria Moria-erklæringen skal festerne av statlige tomter kunne innløse annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert leie. De av disse som ikke ønsker innløsning, tilbys videre leie regulert med konsumprisindeks.

Jeg ser at den årlige festeavgiften kan gå opp mot 30.000 kroner eller mer for en bolig- eller hyttetomt pga. markedsreguleringen av festeavgiftene. Dette er en lite ønskelig situasjon. Jeg vil i tiden fremover følge opp ved å se nærmere på problemstillingen knyttet til festere som får en svært stor økning i festeavgiften, også med tanke på de tilfellene der det ikke er staten som er grunneier.