Å vinne suverenitet

Når østeuropeiske kriminelle raider elektrokjedenes butikker i Norge på jakt etter ettertraktede lettomsettelige MP3-spillere og mobiltelefoner som enkelt tas med over åpne grenser, stilles kriminalitetsbekjempelsen overfor nye utfordringer. Det lokale og globale henger sammen. For å bekjempe menneskehandel og sexkjøp går en ubrutt linje av utfordringer fra et gatehjørne ved bankplassen til en hjemplass i Albania. Pris og styrke på heroinet som settes i parken ved Oslo Børs er avhengig av opiumshøsten i Afghanistan.

Store deler av den økonomiske kriminaliteten relateres internasjonalt, med norske kriminelle som siktes for å ha hvitvasket penger i eiendom i Brasil som et av de siste eksemplene. Bekjempelse av hvitvasking er umulig uten et internasjonalt fokus. Menneskehandel, smugling, planlegging og gjennomføring av terrorhandlinger, krigsforbrytelser og tortur er i seg selv fundert på et skjørt internasjonalt samfunn.  

Mer ressurser ikke nok.  Vi har de seneste årene justert opp de nasjonale ressurser og den nasjonale lovgivning for å møte en slik utvikling. Det er en utfordring dersom det skapes et gap mellom forventning til kriminalitetsbekjempelse og de oppnådde resultater. Utfordringen kan ikke løses ved å bare bevilge mer ressurser inn i den nasjonale strafferettspleien; først og fremst politiet. Det eneste saliggjørende, skal vi tro enkelte debattanter, er mer penger til politiet og strengere straffer. Det er ikke nok, all den stund så få straffes for internasjonal forgrenet kriminalitet. Det er grunn til å utfordre særlig de som snakker høyest om å ta bandittene: Hva gjør vi for å oppklare mer av denne kriminaliteten? Hva gjør vi for å forebygge mer av denne kriminaliteten?

Vi bør tenke mer på hvordan vi kan bygge en bedre internasjonal rettsorden, og vi bør i større grad arbeide for å bruke mer av ressursene på samarbeid mot internasjonal kriminalitet som rammer oss alle. Tiden for å bygge internasjonalt samarbeid er for lengst kommet. Nye internasjonale avtaler som kan samordne funksjoner knyttet til etterforskning, påtalemyndighet, og domstoler.

Database for ettersøkte kriminelle. Da jeg kom inn i regjering, var en av de første store oppgavene som møtte meg formannskapsvervet i det Europeiske justissamarbeidet i Schengen. Et område uten grensekontroll gjør det i seg selv enklere for kriminelle å forflytte seg rundt i Europa. For å kompensere for dette inneholder Schengenregelverket en del bestemmelser om politi- og strafferettslig samarbeid. I løpet av formannskapsperioden har vi fått på plass viktige beslutninger om oppdatering og modernisering av dette samarbeidet. Schengen informasjonssystem (SIS) er en database hvor det registreres ettersøkte kriminelle, tredjelandsborgere som skal nektes innreise i Schengenområdet, savnede personer og informasjon om stjålne objekter. Dette er et effektivt redskap for å bekjempe kriminalitet.

Interpols billeddatabase over seksuelt misbrukte barn blir nå styrket. Dette er en av de mest groteske former for internasjonal kriminalitet som har tydelig kjennetegnes av sine internasjonale nettverk, og at kriminaliteten rammer uskyldige barn i mange land. De neste to årene vil Norge bidra med 2,4 millioner kroner. Jeg besøkte selv Interpol i januar i år blant annet for å se på mulighetene for å styrke billeddatabasen ytterligere. Barn skal få bruke internett som den flotte arena det er for lek, læring og vennskap, uten å frykte for overgrep. Databasen inneholder mer enn 500.000 bilder av nær 20.000 ofre. På denne måten kan politiet enklere jobbe parallelt med å ta overgriperne, samtidig som man kan identifisere ofre for overgrep, og hindre distribusjon av bilder og videoer.

Avtale om utlevering. Jeg har tidligere tatt til orde for at man i Norden tar initiativ til tettere politi- og påtalemessig samarbeid. I løpet av de to årene jeg har vært justisminister har jeg hatt gleden av å undertegne to avtaler om utlevering av lovbrytere, en Nordisk avtale, og en avtale med EU og Island. Når avtalene trer i kraft vil dette gjøre det enklere å pågripe, utlevere og straffeforfølge lovbrytere i Norden og EU. Forslaget innebærer at den staten som mottar en arrestordre, skal pågripe og overlevere den ettersøkte til den staten som har utstedt arrestordren, med mindre det foreligger spesielle grunner til å avslå. Dette er særlig gledelig fordi det er et viktig første skritt som kan danne rammen for videre samarbeid.

Vi har også invitert de nordiske justisministrene til å komme til Norge før jul for å diskutere bedre samarbeid mot internettrelatert kriminalitet. Etter det nordiske justisministermøtet i fjor, der Norge reiste forslag om tettere felles påtalesamarbeid i Norden er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal ha en rapport klar før jul.

Norsk tilslutning til EUs utvidede politisamarbeid. Jeg møtte for litt over en uke siden det nye EU-formannskapet i Portugal. Dette er viktig av to grunner. For det første vil en norsk tilknytning til EUs politisamarbeid forbedre politisamarbeidet i forhold til gjeldende regelverk, særlig når det gjelder informasjonsutveksling. Den såkalte «Prüm-traktaten» vil åpne for utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøysopplysninger mellom medlemslandene. Fra et politifaglig synspunkt er det fremhevet at dette kan styrke kriminalitetsbekjempelsen over landegrensene. Samtidig er regjeringspartiene opptatt av at det ligger mange føringer i Prüm-traktaten som er viktige å vurdere; både rettssikkerheten, organiseringen og hvordan en norsk tilknytning eventuelt kan forankres.

For det andre er det vesentlig å få tilslutning til EUs rammebeslutningen om soningsoverføring. Denne vil gjøre det enklere for Norge å overføre utenlandske domfelte til sine hjemland for soning. Det vil også bli enklere å få tilbakeført norske borgere til soning i Norge. Dette vil være svært viktig for å redusere soningskøene i Norge, da det er mange som soner i norske fengsler som har utenlandsk bakgrunn. Vi vil også oppnå bedre rehabilitering når soning skjer nær hjemmet.

Norge er et lite land i verden, men kan spille en rolle som er større en folketall og størrelse skal tilsi. Vi bør i større grad nå ta initiativ for å bygge opp under internasjonalt samarbeid som setter oss i stand til å møte den globaliserte kriminaliteten. Fra etterretning, gjennom etterforskning og påtale til dom og soning er det viktig å møte utfordringene sammen. Vi må vise at politikk er å ville, også ut over landets grenser. Vi trenger en mer systematisk debatt om internasjonal rettsorden og internasjonal kriminalitetsbekjempelse. Utviklingen av den globale grenseoverskridende kriminaliteten fordrer dette av oss. Vi må vinne suverenitet.