Forkantland der mye går an

Jeg slutter meg til Gunnar Listeruds oppfordring om at Norge ikke må bli et fristed for utenlandske kriminelle. I et innlegg i Moss Avis 31. oktober skriver Listerud at han håper at norske politikere snart tar inn over seg den situasjon preget av ”fri flyt av kriminalitet” som vi har kommet i etter at grensebarrierene mellom landene ble fjernet.

Jeg kan forsikre at vi i Justisdepartementet mener å ha tatt virkeligheten inn over oss. Det er en sammensatt virkelighet. Et tettere internasjonalt samfunn og økt samarbeid på tvers av landegrensene stiller Norge overfor nye utfordringer, men gir også nye muligheter.

Norge ønsker å spille en aktiv rolle i det internasjonale justissamarbeid som har som mål å bekjempe og redusere den økende grenseoverskridende kriminaliteten.

Både gjennom vår tilknytning til viktige deler av EUs samarbeid på justissektoren, og gjennom bilateralt samarbeid, utvikler vi vår evne til å slå tilbake mot kriminaliteten.

Vi vil være helt i forkant for å kunne gripe alle foreliggende muligheter og stadig knytte landene sammen i forpliktende samarbeid. Dette gjelder samarbeid om etterforskning så vel som eksemplet Listerud nevner om avtaler om overføring av domfelte til sine hjemland for soning av straffen.

Gjennom stadig økt satsing på politietaten her hjemme skal vi nå vårt mål om et nært og sterkt politi som har kompetanse, utstyr, ressurser og metoder til å møte kriminaliteten godt og effektivt. Satsingen på politiet har gitt positive resultater, selv om store utfordringer gjenstår. Den økte innsats mot gjengkriminalitet i Oslo-området har for eksempel vist resultater i løpet av det siste året. Ved hjelp av øremerkede midler, koordinert innsats og bedre metodebruk har man svekket gjengenes kriminelle aktivitet.

For å forebygge bestillingstyverier hvor varer føres ut av landet, vil politiet nå forsterke samarbeidet med næringslivet og forsikringsbransjen. Den økte mulighet for bruk av DNA som bevis i straffesaker er et viktig virkemiddel for å oppklare flere saker, også den mer alvorlige kriminalitet.

På sin sene vandring i Oslos gater har Gunnar Listerud latt seg sjokkere over bybildet. Det er forståelig, men likevel kan man ikke påstå at Oslo er en farlig by for personer som oppfører seg fornuftig. Og la oss ikke glemme at en enslig nattevandrer heller ikke kan fange opp den politiinnsats som finner sted. Det gjøres mye for å rydde opp i utelivsbransjen, uten at dette er synlig for nattevandrere.