Vi er på vei

De største utfordringene for politi- og lensmannsetaten er å sikre trygghet og bekjempe og forebygge kriminalitet. Her er vi på god vei. Det er nedgang i antall anmeldte forbrytelser på åtte prosent, sammenlignet med 2004. Flere anmeldte saker oppklares. Første halvår i år steg oppklaringsprosenten fra 36,2 prosent ved årsskiftet, til 39,7 prosent ved utgangen av juni. Samtidig er saksbehandlingstiden redusert. Den er innenfor målsetningen for oppklarte forbrytelser generelt, for de særskilte voldssakene med påtalefrist, og saker der mistenkte var under 18 år ved gjerningstidspunktet. I tillegg er politiets beholdning av eldre restanser kraftig redusert.

På tampen av 2006 har en gjennom omdisponeringer og ytterligere bevilgninger styrket investeringene i verneutstyr, biler og utstyr til kommunikasjonskontroll. Dette gjør at politiet raskere enn planlagt får på plass nye vernevester og pistoler. Det betyr også at distriktene neste år kan frigjøre tilsvarende beløp til operativ tjeneste. I sum gir satsingen på politi- og lensmannsetaten mer og bedre kriminalitetsbekjempelse.

Det er en nær sammenheng mellom kriminalitetsbekjempelse og politiets trygghetsskapende arbeid. Rask oppfølging fra politiet, rask påtaleavgjørelse og rask straffegjennomføring har forebyggende og trygghetsskapende effekt. Samtidig vil rask saksavvikling bidra til å styrke situasjonen for ofre for og vitner til kriminalitet.

Det er ikke bare politi- og lensmannsetaten som har fått til en mer effektiv straffesaksbehandling. Også i domstolene er vi på rett vei. I tingrettene er saksbehandlingstiden for straffesaker i meddomsrett kommet innenfor måltallet på tre måneder. I lagmannsrettene gjenstår det noe før man kommer ned på målsettingen om tre måneders gjennomsnittlig saksbehandlingstid. I lagrettesaker (saker med jury) ligger saksbehandlingstiden i overkant av fem måneder. I saker der lagmannsretten settes med meddommere er saksbehandlingstiden redusert fra vel fem måneder til 4,4 måneder i første halvår i år.

Kriminalitet skal møtes med rask reaksjon. Derfor er det viktig at saksbehandlingstiden i politi og domstol går ned. Det samme gjelder innenfor kriminalomsorgen. Soningskøene svekker straffens forbyggende virkning. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til vårt straffesystem og vår kriminalpolitikk.

Problemet med soningskø var noe av det første jeg tok tak i da jeg overtok som justisminister. Dette er også et prioritert satsingsområde i Soria Moria-erklæringen.

Det var umulig å få ned soningskøen fra dag 1. Fengsel må bygges og folk utdannes.

I mai presenterte jeg et forslag til en plan for å avvikle soningskøen; ”Rask reaksjon – tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen”. Planen inneholder både kapasitetsutvidelser og tiltak som krever lovendringer og innebærer en satsing på flere områder. Det er regjeringens mål at soningskøen skal være avviklet innen 2009. Planen har vært på høring og er nå i ferd med å gjennomføres. Og vi ser at tiltakene virker. Siden køen nådde en topp på vel 2 800 midtsommers 2003 er den i dag på 2 350. Det er en reduksjon på 16 prosent. Når det nye fengselet i Halden står ferdig i 2009, skal soningskø-problematikken være historie.

I 2007 vil vi gjøre en ekstra innsats for å bekjempe den vold som kvinner og barn utsettes for av sine nærmeste. Som justisminister har jeg et ekstra ansvar for å sikre kvinner retten til et samliv fritt for vold og trusler om vold; til å sikre barn en oppvekst uten overgrep og frykt. Jeg vil legge til rette for at volds- og trusselutsatte blir bedre ivaretatt av politiet og i rettsapparatet. Samtidig skal vi styrke muligheten for at flere velger å gå til anmeldelse. Barn som utsettes for vold skal sikres et godt hjelpe- og behandlingstilbud gjennom etableringen av ”Barnas Hus”, der avhør, undersøkelser og behandling av barnet foretas på ett og samme sted.

Status etter vel 14 måneder med rød-grønn regjering er at vi er på god vei mot et tryggere samfunn. Dette skyldes regjeringens bevisste satsing på hele straffesakskjeden. Men regjeringen kan langt fra ta æren for de gode resultatene alene. Dem som virkelig fortjener å gå inn i det nye året med visshet om at det forebygges bedre, oppklares mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre, er alle de kvinner og menn som jobber i politi- og påtalemyndighet, domstolene og kriminalomsorgen. Vi er dem takk skyldig for den jobben de utfører. Målene nås ikke uten deres innsats.

Sammen gjør vi Norge til et tryggere samfunn.