Bedre hjelp til ofrene

Når media dekker nye alvorlige lovbrudd, hører vi ropene etter strengere straffer og mer politi.

Den klassiske reaksjonen på lovbrudd er hevn og mer straff. Mange politikere ser seg tjent med å komme raskt på banen med denne enkle, lettvinte løsningen. Men i mange typer saker ser vi at strafferettsystemet ikke gir en tilfredsstillende løsning. Mange kriminalitetsofre opplever ikke politianmeldelse og straff som et tilstrekkelig svar på det de står oppe i. De har ofte andre udekkede behov.

Bruke lokalsamfunnet
Regjeringen mener derfor at vi i større grad må mobilisere det sivile samfunn i oppfølgingen av lovbruddene. Vi må mobilisere lokalsamfunnet og alle de som er berørt av den straffbare handlingen. Det er behov for et tilbud i tillegg til straff, der gjenoppretting, rehabilitering og i noen tilfeller forsoning kan være utfallet. Restorative justice - gjennom megling eller stormøter i regi av konfliktrådet - står derfor sentralt i den nye kriminalomsorgsmeldingen som regjeringen nylig har lagt fram.

Megling og forsoning
Regjeringen vil at restorative justice skal få en sentral plass i framtidens måte å reagere på lovbrudd på. I et møte med gjerningsmannen, ansikt til ansikt, får offeret mulighet til å formidle hvordan en har opplevd det som har skjedd og hvilke konsekvenser handlingen har hatt. En kan gi uttrykk for alle de følelsene - sinne, sorg, engstelse osv - som en sitter igjen med.

Denne tenkningen legger vekt på at også offerets pårørende og andre som har blitt berørt - som venner og nærmiljø - skal delta aktivt i prosessen. Sammen skal de finne fram til hva som kan gjøres for å reparere skaden, og hvem som skal foreta reparasjonen. Mange opplever at en slik prosess bidrar til at de klarer å legge hendelsen bak seg og gå videre i livet. Prosessen kan også bidra til at det blir lettere for offer og gjerningsmann å forholde seg til hverandre etter at straffereaksjonen er utholdt, og dermed til et konstruktivt framtidsfokus.

Frivillig ordning
Dette innebærer en annen måte å tenke kriminalitet på, der lovbruddet anses som en krenkelse av individer og småsamfunn, i stedet for brudd på en lov og en krenkning av staten. Det er de som har blitt skadelidende av hendelsen som står i sentrum.

Regjeringen vil introdusere tilbud om restorative justice på alle nivåer og på alle tidspunkter etter at et lovbrudd er begått. Ved et tilstått lovbrudd med identifiserbart offer skal det alltid - om mulig - legges opp til dialog med gjenoppretting og forsoning som mål. Men: En viktig forutsetning for å bruke ordningen er at den er frivillig - offeret må selv ønske en slik prosess.

Flere rettigheter til ofrene
Tidligere i år har regjeringen sørget for at ofre og etterlatte i kriminalsaker har fått utvidede rettigheter i straffesaksbehandlingen. De er parter i saken og skal behandles som det.

Retten til informasjon, innsyn og kontradiksjon gjennom hele straffesaksbehandlingen har blitt utvidet. Det gis rett til en kostnadsfri samtale med advokat for rådgivning i forbindelse med en eventuell anmeldelse i saker som omfattes av bistandsadvokatordningen. Og retten til bistandsadvokat har blitt utvidet til å gjelde saker om seksuell handling med barn under 16 år, menneskehandel, vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse og saker om besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffebestemmelsen om vold i nære relasjoner.

Regjeringen har endret loven om voldsoffererstatning for å styrke ofrenes rettigheter, og grensen for å få voldsoffererstatning skal heves. Hjelpeapparatet skal styrkes ytterligere blant annet gjennom etablering av flere rådgivningskontorer for kriminalitetsofre. Tidligere i høst ble det også igangsatt et pilotprosjekt med gratis støttetelefon for kriminalitetsofre.

Vi må ha to tanker i hodet samtidig. Med et utvidet tilbud om restorative justice - som et alternativ eller supplement til straffesakssystemet - gjør vi nettopp det. For å ta bedre vare på de som har blitt utsatt for kriminalitet.