Grenseløs kriminalitet

	Nøkkelen til å redusere alvorlig, internasjonal kriminalitet er ikke å forby tigging, skriver justis-ministeren.

Internasjonale kriminelle nettverk preger mye av den alvorlige kriminaliteten som begås i Norge.

Utviklingen med åpne landegrenser og stadig bedre organiserte kriminelle stiller politiet overfor store utfordringer. Narkotikatrafikken til og fra utlandet er bare ett eksempel på at kriminaliteten blir stadig mer internasjonal. Heroinsalget på Plata i Oslo sentrum er det siste leddet i en lang, ubrutt rekke av lovbrudd, som begynner med innhøsting på opiumsmarkene i Afghanistan. Mange av de prostituerte vi ser på gata i de store norske byene er ofre for menneskehandel - vår tids slavehandel - og utnyttes daglig av kyniske kriminelle.

Ikke ofrene

Utenlandske tyveribander som kommer på korte raids i Norge bidrar til å dra opp anmeldelsestallene på vinningskriminaliteten, selv om vinningskriminaliteten totalt sett er på vei ned. Store deler av den økonomiske kriminaliteten har internasjonale forgreninger. Bekjempelse av hvitvasking er nytteløst uten et internasjonalt fokus.

Nøkkelen til å redusere alvorlig, internasjonal kriminalitet er ikke å forby tigging eller andre former for eksponering av sosial nød. Det er et stort paradoks at noen mener vi kan bekjempe kriminalitet gjennom å gjøre ofrene usynlige. Vi løser ingen problemer gjennom å fjerne ofrene fra gata - tvert imot! Det kan i verste fall skape en uberettiget følelse av politisk handlekraft, som fører til at vi unnlater å rette innsatsen mot rett sted. Nemlig mot bakmennene og de internasjonale nettverkene. De som skaper ofrene.

Det er grunn til å spørre de som snakker høyest om å renovere Oslo sentrum: Hva gjør vi for å oppklare mer av denne kriminaliteten? Hva gjør vi for å forebygge mer av denne kriminaliteten?

Det eneste saliggjørende, skal vi tro de som roper høyest, er mer penger til politiet og strengere straffer. Men det er ikke nok, all den stund så få straffes for internasjonal forgrenet kriminalitet.

Jeg mener at slik kriminalitet bare kan bekjempes gjennom å bygge en sterkere internasjonal rettsorden. Regjeringen har derfor helt siden vi tiltrådte i 2005 arbeidet målrettet med bidra til oppbygging av sterkere internasjonale institusjoner på justisområdet.

Det foreløpig siste skrittet på veien, er at regjeringen nå søker om tilslutning til Prüm-avtalen. Dette er en avtale mellom EU-landene som gir hver enkelt medlemsstat adgang til å søke direkte i de andre EU-landenes nasjonale registre, bl.a. DNA-registre. Jeg har nylig sendt en forespørsel til min franske justisministerkollega om å få starte forhandlinger med sikte på at Norge kan bli medlem av dette samarbeidet. Og jeg tror vi kommer til å lykkes. Jeg har foreløpig bare fått positive tilbakemeldinger fra mine kolleger i EU-landene når jeg har tatt opp spørsmålet om norsk tilslutning til Prüm-avtalen.

En slik tilslutningsavtale vil bety at norsk politi vil kunne søke direkte i alle EU-landenes registre for utveksling av fingeravtrykk, DNA-profiler og kjøretøyopplysninger i forbindelse med etterforskning av alle typer kriminalsaker. Vi forventer at en slik adgang vil føre til at en langt mer effektiv politietterforskning i mange saker og at oppklaringsprosenten dermed vil øke betydelig.

DNA-reformen

Altfor mange forbrytelser blir nemlig aldri oppklart. Det vil vi gjøre noe med. Den 1. september trer DNA-reformen i kraft i Norge. Den innebærer at politiet får adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff, og ikke bare for de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene, slik situasjonen er i dag. Analyse av DNA er et viktig redskap for politiet i oppklaring av kriminalitet. Og det er viktig at norsk politi får effektive redskaper, både i kampen mot den alvorlig kriminaliteten og hverdagskriminaliteten. Dette er det bred politisk enighet om.

Regjeringen har bevilget 64 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass i år. I dag betaler det enkelte politidistrikt regningen for DNA-analyser. Vi legger opp til sentral finansiering. Det betyr at utgifter til DNA-analyser ikke skal belastes distriktene.

Basert på erfaringer blant annet fra Storbritannia, forventer vi at DNA-reformen vil gi vesentlig økning i oppklaringsprosenten, ikke minst når det gjelder innbrudd. Og det betyr at vi tar et langt skritt videre mot å redusere kriminaliteten, blant annet fordi økt oppklaringsprosent er god forebygging.

Gjennom DNA-reformen og trolig norsk tilknytning til EU-landenes DNA-registre gjennom Prüm, tar regjeringen et langt skritt videre i bekjempelsen av den internasjonalt forgrenede kriminaliteten. Det er helt nødvendig. Vi er nødt til å bygge opp under internasjonalt samarbeid som setter oss i stand til å møte den globaliserte kriminaliteten. Fra etterretning, gjennom etterforskning og påtale til dom og soning er det viktig å møte utfordringene sammen. Vi må vise at politikk er å ville, også ut over landets grenser. Vi trenger en mer systematisk debatt om internasjonal rettsorden og internasjonal kriminalitetsbekjempelse. Utviklingen av den globale grenseoverskridende kriminaliteten fordrer dette av oss.