Justisminister Knut Storbergets tale til Politiets Fellesforbunds landsmøte

Takk for at jeg får lov til å komme hit! Vi har jo mye å snakke om. I alle fall har vi mange felles interesser, felles mål, og felles idealer.

Mange av dere som blir politi, gjør det nettopp fordi dere brenner for noe. Fordi dere vil ha et bedre og tryggere samfunn. Og fordi dere tror på at deres innsats betyr noe.

Dere er en forsamling som jeg føler at jeg kjenner godt og som jeg på mange måter har et kjærlighetsforhold til. Alle som har hatt et kjærlighetsforhold, vet jo at det ikke alltid er like lett…

Dere har gitt meg gode råd, men også kritiske innspill, både før jeg ble justisminister, da jeg satt i opposisjon på Stortinget, og etterpå. Og jeg opplever dere i mange sammenhenger som konstruktive og løsningsorienterte.

Vi har en historie sammen. Men vi har også utfordringer, som vi må løse sammen.

Jeg kommer til å ha tre budskap i dag. To av dem tror jeg dere vil like. Det tredje er det mulig at dere ikke vil være like begeistret for.

Men først litt om situasjonen:

Politiet gjør en kjempeinnsats og fortjener honnør for det

Hvis det er noe politiet får høre altfor sjeldent, så er det dette. For ofte handler det om å ikke strekke til. Om å ikke beherske. Om å ikke gjøre Norge trygt nok.

Men selv om mange av utfordringene er helt reelle, så har vi også en lang rekke eksempler på godt politiarbeid:

• I Stavanger har politiet fulgt opp 17 ungdomskriminelle gjengangere i tre år. Resultatet? Det var at antall lovbrudd registrert på denne gruppa gikk ned med 80 %. Nå er dette er ganske lite prosjekt, men det er veldig vellykka. Og vi vet alle hvor mye ugagn ungdomskriminelle kan gjøre, og som kan ramme både samfunnet og deres egen framtid. Slikt arbeid er veldig viktig.
• Så har vi det politiet har gjort på Furuset i Oslo. De har fulgt opp 30 gjengmedlemmer og mangedoblet patruljeringen. Resultatet er en kraftig nedgang i antall anmeldelser.
• Så har vi problemstillinger som æresrelatert vold. Et fenomen som ikke er nytt i Norge, men som trenger en annen verktøykasse enn det mange politifolk er vant til å bruke. Søndre Buskerud politidistrikt har jobbet veldig bra og tenkt nytt i forhold til æresrelatert vold. Der jobber politiet tett sammen med sosialetaten, barnevernet og senter for oppvekst i Drammen kommune og har kommet langt - både i forhold til å bygge opp kunnskap blant de ansatte, men også med å få på plass bedre samarbeidsrutiner mellom etatene. Dette er viktig.

Dette er eksempler fra Politi-Norge i dag. Dette er også en del av den virkeligheten vi nå diskuterer, og det må vi ikke glemme.

Politiets innsats gjør at kriminalitetsutviklingen går i riktig retning på mange områder, til tross for at vi også har store utfordringer.

De gode resultatene er derfor en viktig del av bakgrunnen for at vi vil styrke politiet; det er ikke å bære havre til en død hest. For vi ser at:

• Antall anmeldte forbrytelser har gått ned fra ca 310.000 i 2003 til 270.000 i 2007, det vil si en nedgang på nesten 13 prosent på fire år.
• Vinningskriminaliteten gikk ned med nesten 4 %, i løpet av ett år, fra 2006 til 2007.
• Grove post- og bankran har gått ned fra 73 ran i 1999 til 4 ran i 2007. Og det er ikke bare fordi NOKAS-ranerne sitter inne, det er også fordi politiet gjør en viktig jobb med å drive etterretning og overvåkning av miljøene.
• De mest oppdaterte, sammenlignbare tallene vi har på dette feltet, halvårstallene for 2008, viser at antallet forbrytelser også er redusert. Det siste året har det gått ned med 5 prosent. [1] Og vinningsforbrytelser har det siste halvåret gått ned nesten 8 prosent. [2]

Dette er et utsnitt fra kriminalitetsbildet i dag. Og det viser at det er mulig å begrense kriminaliteten i samfunnet. Det er først og fremst dere som gjør at det er mulig.

Gjennom den gode innsatsen dere gjør hver dag, har dere også bygget opp et solid og godt omdømme for politiet. Det er deres egen fortjeneste.  

Vi er på samme lag og har felles mål

Til tross for at kriminaliteten går i riktig retning på en del områder, står vi overfor flere utfordringer, blant annet knyttet til vold og overgrep.

Jeg mener at vi trenger å få mer bedre tak på denne kriminaliteten. Vi ser at omfanget er stort, men likevel kommer vi til kort her. Vi kommer ikke inn i det, har ikke gode nok virkemidler. Her har vi en stor jobb å gjøre, og vi har alle et ansvar for å finne løsninger.

Pressen er ofte opptatt av den volden som foregår ute i gata. Det er der vi får oppslag når politiet ikke er tilstede.

Jeg ønsker et nært politi for dem som er ute på gata, men jeg ønsker også et politi som er nært og tilstede for alle de barna og kvinnene som opplever vold og overgrep i sitt eget hjem.

I den private sfære er ofrene flere, volden er grovere og de fysiske og psykiske sårene i mange tilfeller dypere og vanskeligere å hele.

Vold i nære relasjoner
Justisdepartementets voldsmålinger i 2003 og 2005 (og vi har nettopp gjennomført en tredje måling, som blir publisert om få uker) viste at det i en tilfeldig valgt uke var over 1000 henvendelser til politiet og hjelpeapparatet fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Bak disse kvinnene sto det 2000 barn. I løpet av én uke!

Dette er i mange tilfeller grovere vold enn den som foregår ute på gata. Forsker Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen har vist at kvinner ved norske krisesentre har betydelig dårligere livskvalitet og helse enn soldater som har vært i krig.

Barna opplever en utrygghet som vil følge dem resten av livet. Vi kan ikke stå rolig og se på at dette skjer, og det gjør vi heller ikke. Politiet har selv bidratt til å løfte dette feltet mange skritt opp og fram.

• Vi har fått familievoldskoordinatorer i full stilling i alle politidistrikter
• Vi har fått familievoldsteam i om lag halvparten av distriktene
• Vi har etablert barnehus i to helseregioner, Bergen og Hamar og tre til vil komme på plass innen utgangen av dette året - i Kristiansand, Trondheim og Tromsø. I løpet av neste år håper vi å få ett på plass også i Oslo.

Dette er viktig, gutter. Ja, nå sier jeg gutter, fordi erfaringene våre viser at blant gutta i politiet regnes det vanligvis ikke som spesielt kult å jobbe med vold i nære relasjoner. Det er ikke dét som gir status blant kompisene. Det er det som er mer hardbarka. Organisert kriminalitet. Gjenger. Korrupsjon. Spaning.

Men vold i nære relasjoner er viktig. Fordi det rammer så mange. Det tok kvinnebevegelsen mange år å få gjennomslag og gehør for at ”husbråk” ikke bare er ”husbråk”, men at det er alvorlig samfunnsproblem som angår oss alle.

Jeg er veldig glad for at det gjennom de siste årene har blitt viktigere å jobbe med dette. Kvinner og barn som utsettes for vold har fått flere støttespillere, organisasjoner, krisesentre, gode naboer som tør å bry seg. Vi trenger også flere slike støttespillere i politiet.

Dere er blant mine viktigste allierte!

Det er ingen etatsrepresentant jeg har hatt så mye kontakt med som PF og Arne Johannessen. Vi har hatt en god dialog både i opposisjon og i posisjon.

Husker du det, Arne [Johannessen], at vi satt i stortingskantina og snakket om at vi måtte ha politiråd i alle kommuner? Jeg var opposisjonspolitiker på Stortinget den gangen. Vi fikk kravet om politiråd inn i Soria Moria-erklæringen, Arne, og nå har vi fått politiråd i over 260 kommuner! Det har gitt et helt nytt fokus med tanke på forebygging.

Og husker du den gang, Sigve [Bolstad], da vi var på politipatrulje i Oslo? Vi snakket om bemanning, men også om mulighetene for at politiet i større grad kan ta i bruk teknologien for å komme videre i etterforskningsarbeidet. Nå har vi fått på plass DNA-reformen med sentral finansiering, slik at politidistriktene skal slippe å bruke penger på dette. Neste år skal vi bruke over 100 millioner kroner på dette.

Og Jørn [Flata] fra Hedmark, han snakka jeg med om behovet for mer politi i små og store tettsteder. Det var én av grunnene til at det ble åpnet politipost på Moelv i februar i fjor.

Det er den type kontakt som skaper resultater. Og jeg kunne nevnt flere eksempler.

Regjeringen fikk også flere gode råd av Arne Johannessen ved regjeringsskiftet i 2005. Da sa han at vi måtte gjøre fire ting for politiet

• Sørge for sikkerhet for de ansatte, gjennom å investere 3-4 milliarder i et nytt nødsamband.
  - Det er i gang. Og det skal brukes 561 mill kroner på bygging av Nødnett i 2009.
• Sentralfinansiere DNA-prøvene i Norge, gjennom å bruke 60-100 millioner på det.
  - Det har vi gjort. Neste år vil over 100 millioner kroner gå til satsning på DNA.
• Øke bemanningen gjennom å øke opptaket på PHS.
  - Det har vi gjort. I fjor og i år har vi tatt opp et rekordhøyt antall studenter,[3] og til neste år øker vi ytterligere. [4] Det betyr at det i løpet av denne perioden vil bli utdannet nesten 650 [5] flere politifolk enn i forrige stortingsperiode. Det har aldri vært så mange politistudenter som nå. Vi følger opp Bemanningsutvalgets rapport. Hadde forrige regjering gjort det vi gjør nå, hadde situasjonen sett helt annerledes ut i dag.
• Øke driftsbudsjettet
  - Det har vi også økt, men ikke så mye som dere ønsker. Dette skal jeg komme tilbake til.

Alle Arnes fire krav har vi med andre ord enten innfridd eller er vi godt i gang med.

Et annet tiltak, som han ikke nevnte eller krevde, men som er relevant, er at vi har bygget ned soningskøen. Med over 80 prosent. Til tross for at de innsatte sitter og soner lengre. Denne nedgangen skyldes at vi snart har etablert 400 nye fengselsplasser. Vi har gått fra nesten 2800 dommer i juni 2006 til 460 dommer ved utgangen av oktober i år.

• Det betyr at politiet sparer tid og ressurser ved at de transporterer varetektsfanger over kortere avstander, det blir lettere å finne varetektsplasser
• Og det betyr redusert kriminalitet på sikt, på grunn av raskere iverksettelse av straffereaksjoner

Vi må også tenke slik. Vi må finne mulighetene innenfor justissektoren, som gjør at politiet får bedre arbeidsvilkår. Her tar jeg gjerne imot innspill.

La meg si noen ord til om budsjett.

Jeg har sett at det har vært nødvendig å øke bevilgningene til politiet. Jeg overtok et budsjett som innebar kutt i Oslo-politiet og kutt i driftsmidlene til politiet generelt. Dette var resultatet av at flere regjeringer ikke så utfordringene politiet møtte.

Budsjettutviklingen under denne regjeringen, viser:

• Økning på 2 milliarder kroner fra 2006 til 2009, ca. 800 millioner justert for lønns- og prisvekst.[6] Arne Johannessen uttalte for ett år siden til Romerikes Blad at 2008-budsjettet var ”et viktig skritt i riktig retning”.
• I 2009 har vi foreslått å øke politibudsjettet med 789 millioner kroner nominelt. Justert for lønns- og prisvekst blir økningen på 216 millioner.
• Antall årsverk i politiet har også økt.

Jeg ser at det er behov for en ytterligere styrking i den situasjonen som er akkurat nå. Derfor gjør vi følgende grep:

• Vi foretar en bevilgning og omdisponering på til sammen 52 millioner kroner. 46 millioner av dette kommer i forbindelse med salderingen av inneværende års budsjett. I tillegg skal det omdisponeres ubrukte midler i Justisdepartementet. Dette innebærer at Politidirektoratet kan frigjøre midler til styrking av drift i politidistriktene allerede nå.

Jeg ser at det fortsatt vil være behov knyttet til og diskusjoner omkring politiet budsjetter. Det er diskusjoner jeg også er opptatt av. For det handler om å gjøre politiets arbeidsvilkår best mulig.

Bemanningen i politiet er for lav. Dette er vi i ferd med å rette opp

Jeg erkjenner det. Jeg forstår virkelighetsbeskrivelsene.

Jeg forstår at det er frustrerende å ikke kunne yte maksimalt, og at politifolk må kjøre forbi situasjoner i de store byene helgene uten å ha tid til å stoppe og rydde opp.

Jeg vet at dere ønsker å gjøre en god jobb, og jeg tror at det er dette som driver dere.

Dere har nådd fram med budskapet.

Dere nådde også fram med budskapet i det utvalget som skulle utrede bemanningssituasjonen i politiet. Da satt Arne Johannessen i utvalget og bidro til analysene i rapporten ”Politiet mot år 2020”.

Men det er fortsatt mer å gjøre.

Polititjenestemenn ønsker nå å beskytte fritiden sin og ikke jobbe så mye overtid. På denne måten synliggjør man helt reelle bemanningsutfordringer. Det er ikke bra for noen å jobbe for mye overtid. Jeg har selv to små døtre og setter pris på å komme hjem til dem. De problemstillingene dere kjenner på kroppen, er ikke vanskelige å leve seg inn i og ha sympati for.

Det er igangsatt en rekke seniorpolitiske tiltak i etaten. Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for å beholde flere seniorer i jobb, og tidligere i høst var det allerede 149 som utsatte pensjonen. Det er bra. Det er mye kompetanse i hodene og mye erfaring i kroppen til mange eldre politifolk. Det er tap for politiet, og et tap for samfunnet, om vi ikke klarer å beholde dem i jobb lenger.

I budsjettet for 2009 har vi også styrket bevilgningen for å kunne opprette flere sivile stillinger. Det er også mange politidistrikter som har ansatt sivile for å frigjøre politiutdannede. Det ligger fortsatt et potensial her, og det gjør vi gjerne mer ut av.

Og når vi nå legger ytterligere 52 millioner kroner i potten, vil vi kunne ta ytterligere grep.

Lønn: Hold dere til det fastlagte forhandlingssystemet

Så er det en debatt til, som må nevnes. Det er diskusjonen om politiets lønn. Det var et lønnsoppgjør i statlig sektor for fem måneder siden. Resultatet var en ramme på 6,2 prosent for alle statsansatte. I en pressemelding etter de sentrale justeringsforhandlingene i juni i år uttalte Arne at han var ”tilfreds med resultatet”. Det var jeg glad for. For det var jeg også. Regjeringen er opptatt av at lønnsforhandlinger skal skje innenfor gitte rammer og til gitt tid.

Jeg har dessuten sett et sammenfall i tid mellom debatten om driftsbudsjett og PFs lønnskampanje. I budsjettmessig sammenheng henger selvsagt drift og lønn til en viss grad sammen. Forskjellen er at budsjettet fremmes om høsten, mens krav knyttet til lønns- og arbeidsforhold fremmes ved tariffoppgjørene om våren. Dette er en viktig forskjell som partene må forholde seg til.

Så lenge tariffavtalen løper, har begge parter fredsplikt. Dette innbærer at enhver organisert aksjon for å påvirke egne lønns- og arbeidsvilkår, vil være rettsstridig. Fredsplikt i tariffperioden er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende arbeidsliv. Situasjonen ute i politidistriktene nå gjør meg bekymret og det er nødvendig med dialog.

Men det er særdeles viktig nå at spillereglene følges. Det er også en forutsetning for å nå fram med krav knyttet til lønn.

Samarbeid

Jeg har hatt kontakt med Arne Johannessen også de siste dagene. Vi har bestemt oss for å sette oss ned når dette landsmøtet er over. Jeg ser behovet for en total gjennomgang av drifts- og ressurssituasjonen i politiet og også se på om vi bruker ressursene riktig. Vi har ikke funnet formen på det ennå, men PF og de andre organisasjonene vil bli invitert med i dette arbeidet, uansett hvilken form det får. Her skal vi blant annet diskutere bemanningsutvalgets rapport, og dere vil dermed få en mulighet til å bidra inn i oppfølgingen denne.

Men dette forutsetter naturligvis at det er et klima som gjør det mulig å ha en konstruktiv dialog og et godt samarbeid. Dere må også medvirke til dette.

Avslutning

Derfor er mine tre budskap i dag: Ja, vi ser driftutfordringene. Vi har derfor økt bevilgningene til politiet hvert år siden vi tok over – og vi sørger for en ekstrabevilgning nå på mer enn 50 millioner.

Så skal vi ha kontakt videre og vi skal sammen gå gjennom driftssituasjonen i politiet.

Når det gjelder lønnsspørsmålet, så må dette løses innenfor det fastlagte systemet med tariffoppgjør i staten.

Dere har, gjennom mange år i politiet, gjennom hardt arbeid i mange lokalsamfunn, bygget opp et godt omdømme for norsk politistand. Det er veldig verdifullt. Ta vare på det.

Jeg ønsker dere lykke til med landsmøtet, og Arne, vi fortsetter å snakkes.

Takk for oppmerksomheten.