Nå blir det opprydding i vekterbransjen

Skal lukes ut

Også i vekterbransjen finnes det råtne epler. Nå gjennomgår vi lovverket for å luke disse ut. De aller fleste vektere gjør en god jobb. De bidrar til å forebygge kriminalitet og sikre tryggheten i samfunnet. Likevel har det vært noen episoder som tilsier at vi bør følge utviklingen nøye.

Det finnes enkelte aktører som utnytter sin stilling til å begå kriminelle handlinger, eller som mangler nødvendig kompetanse til å utføre arbeidet sitt på en tilfredsstillende måte. Disse må lukes ut og hindres i å få innpass i bransjen.

Kvalitet og kontroll

Vaktselskapene har vært en bransje i vekst de siste ti årene. De tilbyr et bredt spekter av tjenester, som vakthold, kontrollvirksomhet, transport av verdier, ledsagertjeneste og alarmtjeneste – primært på oppdrag fra privatpersoner og bedrifter. Regjeringen gjennomgår nå regelverket for disse selskapene, slik vi varslet i Soria Moria-erklæringen.

Målet er å avdekke og reparere eventuelle svakheter i lovverket og håndhevelsen av dette. Vi må få avklart om dagens regelverk er egnet til å sikre god kvalitet på tjenestene, om vi har tilstrekkelig kontroll med selskapene, og om rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen er god nok.

Ulovlig maktbruk

Vaktselskapene og politiet har fundamentalt forskjellige oppgaver. Rettshåndhevelse og opprettholdelse av ro, orden og sikkerhet på offentlig sted er politioppgaver. Vekternes rolle er begrenset til observasjon, kontroll og  rapportering.

Vektere er ikke noe politi «light». Mye tyder på at det er behov for en enda tydeligere grenseoppgang mellom hva som er politioppgaver og hva som er vektoppgaver. Det er også behov for å klargjøre grensen mellom lovlig og ulovlig maktanvendelse.

En vekter har i utgangspunktet ikke noe mer adgang til å bruke makt enn enhver annen privatperson. Likevel hender det at de kommer opp i situasjoner hvor maktbruk fremstår som et alternativ, og hvor enkelte offentlige instanser – som rusmiddelomsorg, psykiatri og barnevern – har myndighet til å bruke makt. Vi legger likevel ikke opp til å foreta noen utvidelse av vekternes adgang til maktbruk.

Økt kompetanse

Det er vaktselskapene selv som står for mesteparten av undervisningen. De har etablert Vekterskolen, og i tillegg er det mulig å ta fagbrev som vekter i videregående skole. Det er Politidirektoratet som godkjenner søknader om å få  riveopplæring. Vi vil nå se nærmere på hvordan vi kan styrke vekterutdanningen. Trolig er det behov for å øke kravene både til undervisningen, lærerne og undervisningsinstitusjonene, og til evaluering og regodkjenning av undervisningsopplegg. En ordning med offentlig godkjenning av utdanningen er under vurdering.

Dette er en svært spesialisert bransje. Det er derfor nødvendig med en spesifikk opplæring rettet mot det konkrete arbeidet vekteren skal uføre i bedriften. Her har selskapene et selvstendig ansvar for sine rutiner. Det vil være behov for spesialkurs i tillegg til grunnutdanning for dem som skal utføre spesielt krevende oppdrag.

Politidirektoratet har i dag fastsatt særskilte krav til opplæring for dem som skal utføre flyplasstjeneste, offshoretjeneste, verditransport og ledsagertjeneste.

Sterkere kontroll

Vi har i all hovedsak et godt regelverk. Det er likevel nødvendig at politiet intensiverer kontrollen med selskapene, til minst én årlig kontroll. God kontroll er viktig for å sikre at aktørene i bransjen er seriøse og tilfredsstiller et visst minimumsnivå. Det er også viktig for å sikre at kundene får et godt produkt, og for at publikum fortsatt skal ha tillit til bransjen.

Av hensyn til rettssikkerheten til både ansatte og publikum, er det aktuelt å utvide vaktvirksomhetslovens virkeområde til å omfatte egenvakthold. Det vil i så fall  innebære at personer som utfører vakttjeneste i egen bedrift, vil omfattes av eventuelle nye opplæringskrav.

I tillegg vil selskaper som ikke er godkjente utdanningsinstitusjoner og som driver opplæring i vaktvirksomhet, kunne bli omfattet av loven. Reglene om vandelskontroll blir nå grundig vurdert. Det er i dag mulig å kontrollere ansatte i vaktselskapene mot politiets registre med et dataverktøy som nå gjøres landsomfattende – såkalt «vasking av lister».

Hensikten er å sørge for at personer som er domfelt eller siktet for alvorlig kriminalitet kan tas ut av tjeneste. Behovet for denne type kontroll må imidlertid avveies mot personvern- og resosialiseringshensyn. Et annet kontrollelement som kan bli innført, er et standardisert ID-kort som viser at vekteren er godkjent og ansatt i et anerkjent selskap.

Bransjens ansvar

Vaktselskapene har selv ansvar for å følge regelverket og sikre at de ansatte har god vandel og egnethet. De må selv sørge for å ha gode rutiner for opplæring, og her er det fullt mulig å gå lenger enn det som følger av dagens regelverk. I tillegg vil kompetanse, sosial kontroll og tilrettelegging for dialog på arbeidsplassen være minst like nyttig som ensidig fokusering på kontrolltiltak.

To sentrale bidrag til egenkontroll er Sikker Vakt (bransjens selvoppnevnte godkjenningsnemnd) og Vekterskolen. Det er viktig å bygge videre på erfaringene fra disse to institusjonene. Gjennomgangen vil klargjøre hvilke endringer det vil være nødvendig å foreta i vaktvirksomhetsloven, og arbeidsgruppen skal avgi en rapport innen juni 2008.

Jeg vil gjøre mitt for at tiltakene blir fulgt opp. Dette vil bidra til å heve nivået på kompetansen til, godkjenningen av og kontrollen med vektere og vaktselskaper.