Når sikkerheten er viktigst

Tragediene i Burma og Kina viser hvor sårbare mennesket er for naturkreftene. Fortsatt vet vi ikke alt om sammenhengen mellom klimaendringer og slike naturkatastrofer. Men vi vet nok til å handle.

En undersøkelse i fjor viste at 8 av 10 nordmenn tror de kan bli rammet av en naturkatastrofe. Folk flest opplever dette som mer sannsynlig enn å bli utsatt for fugleinfluensa, matvarekrise eller en terroraksjon. Hvorfor?

Klimaendringer i Norge

Jeg tror det er fordi folk flest er kloke. De tror på forskerne, som sier at klimaendringene i verden påvirker naturen her hjemme. Og at utslippene av klimagasser i atmosfæren påvirker temperaturen – i luften og i havet. Og at enhver økning i temperaturen påvirker havstrømmer, vindretninger, nedbør og mye mer.

Derfor tenker de at det kan være en sammenheng mellom klimaendringene og flommen i Drammenselva i fjor sommer. Og at rasulykken som 72-år gamle Åge Jørgensen på Otta nettopp opplevde, også kan ha sammenheng med klimaendringene. Natt til 2. mai våknet han av at enorme jordmasser kom dundrende nedover fjellsiden og traff huset hans.

Det er snart bare Fremskrittspartiet som ikke tror på klimaforskerne. De lytter heller til sveisere fra Sverige, som forteller at FNs klimapanel ikke vet hva de driver med. De nekter å ta virkeligheten inn over seg, fordi vi ikke har alle svarene – ennå. Regjeringen har en annen innfallsvinkel. Vi tror at klimaendringene er en realitet, at de ikke forsvinner av seg selv og at vi må handle nå for å minimere konsekvensene.

Styrke den lokale beredskapen

Ordføreren i Otta, Dag Erik Pryhm, uttalte etter jordrasene at alle kommuner nå må ta klimaproblemene på alvor og lage en kartlegging av fareområdene i sine lokalsamfunn. En slik kartlegging vil bety at de må skaffe seg kunnskap om hvordan – og hvor – klimaendringer kan slå ut lokalt i form av ras, skred, flom og andre ulykker.

Ordføreren er helt på linje med regjeringen her. I en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet som regjeringen fremmet sist fredag, foreslår vi å gi kommunene en lovbestemt beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner nå blir forpliktet til å lage en sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse, og en beredskapsplan som forteller hvilke tiltak som skal settes inn i ulike typer kriser. I tillegg foreslår vi endringer i plan- og bygningsloven, som innebærer at det skal gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser for alle nye utbyggingsområder.

Fylkesmennene skal få en tydeligere pådriver – og veilederrolle, og en ny instruks for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Tydeligere samordning

Å ivareta samfunnssikkerheten handler ikke bare om klimaendringer og naturkatastrofer. Det handler også om å forebygge og håndtere andre typer hendelser, som aksjoner mot viktige samfunnsinstitusjoner og terroranslag på norsk jord.

Alle offentlige etater har ansvar for beredskap, sikkerhet og krisehåndtering innenfor sitt eget område, og dette prinsippet er det viktig å holde fast ved. Ingen er bedre egnet til å håndtere en pandemi enn helsesektoren og ingen er bedre egnet til å forebygge svikt i kraftforsyningen enn kraftsektoren selv. Men når en krise oppstår, er det avgjørende at kommunikasjonen mellom de ulike etatene går raskt.

Regjeringen er derfor i gang med å bygge ut et felles kommunikasjonssamband mellom nødetatene som vil erstatte dagens utdaterte system. Vi tar også sikte på å innføre et felles nødnummer (112) og felles meldesentraler for brann, helse og politi. Innsatsen i slike kriser må samordnes. Det er Justisdepartementets ansvar, og det skal nå bli enda tydeligere. Vi vil rydde opp i eventuelle uklarheter når det gjelder hvem som har ansvar for hva, og vi skal bli enda tydeligere på hvilke forventninger vi har til hver enkelt etat. Og vi skal sørge for å utvikle felles risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger.

I tillegg vil vi få på plass en egen sikkerhetskoordinator i Justisdepartementet og tilrettelegge for flere tverrsektorielle øvelser. Og departementene skal få bedre veiledning om hvordan kommunikasjonen skal ivaretas før, under og etter en krise.

Sivilforsvaret og de frivillige

Jeg kan ikke skryte nok av innsatsen som de frivillige hjelpemannskapene gjør i redningsarbeidet. I den ene ulykken etter den andre jobber de side om side med Sivilforsvaret og nød- og redningstjenesten. Vi så det i Øvre Eiker i fjor sommer og vi så det i Ålesund i mars. Vi kan ikke klare oss uten dem!

Regjeringen har derfor doblet tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, økt satsene for deltagelse og tegnet yrkesskadeerstatning for dem som er med.

Sivilforsvaret er også en verdifull samarbeidspartner ved store hendelser. Sivilforsvaret skal moderniseres og få enda mer kraft til å sette inn der det trengs. Vi foreslår å redusere de tre beredskaps- og kompetansesentrene i Sivilforsvaret til ett senter. Dette vil frigjøre kapasitet og ressurser til vedlikehold og investeringer i den operative virksomheten.

Ivareta tryggheten

Til tross for at naturkreftene rundt oss har blitt sterkere, er Norge fortsatt et svært trygt land å bo i. Og en undersøkelse om trygghet i 2006 viste at 7 av 10 nordmenn føler seg grunnleggende trygge. Sosiale relasjoner og forutsigbar økonomi er det viktigste for trygghetsfølelsen vår. Men jobben min er å planlegge for at det verste kan skje. Nå får vi på plass tiltak som styrker beredskapen og samarbeidet. Fordi sikkerheten er viktigst.