Politiets arbeidsbelastning

Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund, tar denne uken til motmæle mot avisens leder den 10. desember. Johannessen sier blant annet at politiet brøt arbeidsmiljøloven ca. 20 000 ganger i løpet av årets første ti måneder. Dette kan jeg ikke la stå uimotsagt.

Det er mulig for arbeidsgiver og ansattes organisasjoner å inngå avtale om arbeidstidsbestemmelser som avviker fra generelle bestemmelser. Politidirektoratet og organisasjonene har forhandlet frem en særavtale for arbeidstids­bestemmelser. Denne gir politiet anledning til å fravike fra gjeldende regler. Disse unntakene har vært avgjørende for at politiet skal kunne utføre nødvendig beredskapstjeneste og operativ tjeneste i politidistriktene. Bruddene Johannessen referer til er brudd på generelle bestemmelser, og altså innenfor politiets særavtale.

Politiets arbeid er med andre ord organisert etter lovlig avtalte unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser. Unntakene har de selv forhandlet frem. Særavtalen politiet følger er gyldig frem til 1. juli neste år. Politidirektoratet og organisasjonene evaluerer nå ordningen, og legger frem en rapport i slutten av januar 2009. Dersom det har forekommet brudd på særavtalen, vil rapporten vise dette.

Arne Johannessen og jeg har et felles mål og ønske om mer politikraft, men jeg er redd den massive svartmalingen fra Politiets Fellesforbund i høst snarere kan ha motsatt effekt.

Det viktigste regjeringen gjør for å minke politiets arbeidsbelastning er å øke bemanningen i politiet. Dette gjør vi blant annet gjennom rekordhøye opptak til Politihøgskolen og ved å ansette flere sivile i politiet slik at politiutdannet personell kan frigjøres til arbeid ute der vi trenger dem mest. Samtidig går vi gjennom driften i politiet sammen med Politidirektoratet og politiorganisasjonene.