Straff som virker

Soningskøen er snart fjernet. Nå skal vi konsentrere arbeidet om køen ut av fengslene.

Jeg har sett så mye ressurser i norske fengsler. Likevel går det galt igjen for svært mange raskt etter løslatelsen. Halvparten av dem som har sonet ferdig en dom, begår lovbrudd på nytt innen 5 år. Hva skal til for at de som løslates ikke kommer tilbake? Jeg mener at vi trenger en debatt om hva slags kriminalomsorg som faktisk hjelper. Og den må vi bygge på kunnskap - ikke på gamle tankemønstre og fortidas løsninger. Vi må våge å tenke nytt.

Sporskifte
Hva skal vi satse på: Mer isolasjon eller bedre rehabilitering?
En innsatt beskrev for meg lukket soning som å sette livet på pause. Tilværelsen på en sikkerhetsavdeling er for de fleste preget av ensformighet, ensomhet og meningsløshet. Det normale livet utenfor oppleves gjennom TV-skjermen. Kontakten med de nærmeste - familie, venner og egne barn - blir dårligere, i verste fall helt borte.

En slik tilværelse gir dårlige vilkår for menneskelig utvikling. Likevel er det nettopp det vi ønsker – at de innsatte skal utvikle seg som mennesker i soningstiden. Slik at de klarer å få til et sporskifte i livet. Slik at de lar være å begå nye kriminelle handlinger når de kommer ut. Vi vil ha ned tilbakefallet, vi vil ha et samfunn med mindre kriminalitet og mer trygghet.

Rehabilitering
For å få til det, må vi skape bedre vekstvilkår for de som er under soning. Målet om et varmere samfunn gjelder også innenfor fengselsmurene. Forberedelsene til et liv uten kriminalitet må foregå inne i fengselet. Ved løslatelsen er det for sent å begynne å tenke på livet etterpå! Jeg mener at tilværelsen i et fengsel i størst mulig grad bør gjenspeile livet ute i samfunnet. Det er best for den innsatte, og det er best for samfunnet.

Stortingsmeldingen om kriminalomsorgen som regjeringen la fram sist fredag, inneholder en rekke tiltak som skal hjelpe lovbrytere over i et vanlig liv uten kriminalitet. Noe av det viktigste er å redusere de store levekårsforskjellene mellom de som sitter i norske fengsler og befolkningen for øvrig.

Fafo har vist at 38 prosent av de som soner en fengselsdom har ungdomsskolen som sin lengste fullførte utdanning, mot 19 prosent i befolkningen forøvrig.  30 prosent er arbeidsledige når de starter soning. 30 prosent er uten bolig og dette tallet stiger til 60 prosent målt ved løslatelse.

Nærmere 70 prosent har et rusproblem. Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med disse enorme levekårsproblemene, klarer vi ikke å løse problemene for gjengangerne.

Bedre levekår
Det er ofte lite som skal til. Men tilbudene må være der. Regjeringen er i ferd med å få dem på plass. Mange tar i dag gode eksamener etter skolegang i fengslene. Vi har etablert undervisningstilbud i alle fengsler og disse skal videreutvikles. Vi har opprettet rusmestringsenheter i tre fengsler og flere kommer på plass til neste år. Målet er å styrke rehabiliteringen av innsatte med rusproblemer og få flere over i en behandlingsinstitusjon.

Det satses nå sterkt på å hjelpe innsatte med å skaffe sin egen bolig, gjennom et forpliktende samarbeid mellom fengslene og kommunene. Og vi er i ferd med å få et bedre samarbeid med NAV, slik at flere skal være sikret jobb når de kommer ut.

Nettverk
Men det handler ikke bare om utdanning, bolig og jobb. Like viktig er det at den innsatte får et nettverk; gode sosiale relasjoner som kan starte inne i fengslet og fortsette utenfor. Derfor ønsker jeg at flere frivillige organisasjoner skal engasjere seg inne i fengslene. Røde Kors gjør allerede en kjempejobb!

Også andre kan bidra til at terskelen mellom fengselet og livet utenfor blir lavere. Innsatte trenger tilbud om nettverk og vennskap som er der når livet starter igjenn utenfor murene. 

Dessuten vet vi at innsatte er storforbrukere av kultur. For hver soningsplass er det 20 ganger høyere utlån fra bibliotek enn i befolkningen for øvrig. I 2005 var det bibliotekstilbud i 13 fengsler. I år vil vi ha etablert bibliotek i 30 fengsler. Hva betyr dette for mennesker? En innsatt har kalt biblioteket ”Det normale rommet” i fengslet. Et fristed, å være i det normale livet - innenfor murene.

Ulike soningsformer
Vi skal reagere med fasthet overfor de som begår lovbrudd. Og vi har en gruppe domfelte i Norge som kan være farlige. Vi trenger fengsler med høyt sikkerhetsnivå slik at vi kan trygge samfunnet mot disse personene.

Samtidig vet vi at ensomhet og isolasjon gir dårlige utviklingsmuligheter for mennesker som sliter. Det gjelder også dem som sitter i fengsel. Jeg mener derfor at vi må øke bruken av åpne soningsplasser for innsatte som ikke utgjør en fare for samfunnet. Vi bør se på muligheten for raskere innsettelse i de åpne fengslene, og at ikke alle som får en fengselsdom nødvendigvis må starte på lukket soning. Dette gjelder særlig de med de korteste dommene. 

I Norge har om lag to av tre fengselsplasser høyt sikkerhetsnivå. Samtidig er 30 prosent av dommene som avsies på under 30 dager. Over halvpartene av dommene er under 60 dager.

Er det nødvendig at alle disse menneskene soner på sikkerhetsavdeling, i lukket anstalt? Jeg mener nei. Vi vil gjøre om flere fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå til åpne plasser, og mange bør få en annen type reaksjon enn fengsel.

Virker bedre
Vi har allerede trappet opp bruken av alternative straffereaksjoner til fengsel, fordi vi ser at dette virker bedre. Vi har økt bruken av soning i institusjon for lovbrytere med store psykiske problemer og rusproblemer. Vi har også økt bruken av samfunnsstraff, fordi dette er en reaksjon som gir mindre tilbakefall. Nærmere 8 av 10 som gjennomfører en samfunnsstraff, klarer å leve en kriminalitetsfri tilværelse etterpå.

Vi har økt bruken av konfliktråd og megling, og i høst har vi startet opp et nytt prøveprosjekt med hjemmesoning med elektronisk kontroll (fotlenke). Erfaringer fra Sverige tyder på at tilbakefallet er lavt og gjennomføringsprosenten høyt blant dem som gjennomfører denne straffeformen.

Vi vil ha en kriminalomsorg som virker – og som bidrar til å utvikle mennesker. Som hindrer tilbakefall til ny kriminalitet. Og som skaper mer trygghet samfunnet.