Ubegrunnet frykt

	Kripos har i forbindelse med DNA-reformen gitt ut en hånd-bok for sikring av bevis fra åsted.

DNA-registrering: Dagbladet omtalte på lederplass tirsdag den nye DNA-reformen som trådte i kraft 1. september. Avisen ser flere betenkelige sider ved utvidet DNA-registrering. Justisministeren forsøker ikke å underkommunisere disse sidene, men mener tvert i mot at de er godt ivaretatt.

Dagbladet har helt rett i at DNA-materiale ikke kan brukes ukritisk verken i  etterforskning eller som bevis i en rettssak. Et kraftig verktøy som DNA-analyser kan komme helt galt ut hvis det ikke blir satt i riktig sammenheng av påtalemyndighet og domstol.

Kvalitetskravet er grunnleggende ved all innhenting og vurdering av bevis, men gjør seg i særlig grad gjeldende for DNA-beviset. Riksadvokaten har nylig gitt retningslinjer om dette. Kripos har i forbindelse med DNA-reformen gitt ut en  håndbok for sikring av bevis fra åsted og biometriske data fra person. Det følger også med en veiledning med personprøvesettene og sporsikringssettene.

Tilstedeværelsen av DNA-spor skal ikke svekke politiets etterforskning av alternative eller supplerende bevis. Det er således ingen holdepunkter for å  konkludere med at DNA-reformen vil svekke kvaliteten på politiets eller påtalemyndighetens etterforskning og behandling av den enkelte straffesak.

I likhet med Dagbladet mener jeg det er av grunnleggende betydning at sentrale krav til personvern og rettsikkerhet blir ivaretatt. Dette er prinsipper som vi ikke kan gå på akkord med. Og det mener jeg at regjeringen ikke gjør, slik det nye DNA-registret er utformet.