Historisk arkiv

Veien tilbake

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kronikk i Dagbladet tirsdag 22. april 2008

Enkelte vil ha en "tøffere" linje overfor dem som har begått kriminalitet. Jeg vil ha en straff som virker, skriver justisminister Knut Storberget i en kronikk i Dagbladet.

Hvem ville du foretrekke å få som nabo: En som har sonet en dom i lukket fengsel med hyppig bruk av isolat, eller en som også har sonet i åpen anstalt med en målrettet forberedelse til et vanlig liv utenfor murene?

Et stort flertall vil svare det siste. En undersøkelse fra Advokatforeningen i fjor høst viser at flertallet av nordmenn ser på rehabilitering som den viktigste begrunnelsen for straff. Langt færre legger vekt på hevn og avskrekking som et motiv for å bruke fengsel.

For hundre år siden bygget vi i Norge fengsler for å skremme. Meningen var at selve bygget skulle få folk til å avstå fra kriminalitet. Det er få institusjoner som bygningsmessig er så til de grader uttrykk for en forgangen tid som norske fengsler. De tilhører den tiden da straffepolitikkens viktigste oppgave var å rydde gatene for løsgjengeri, drukkenskap og andre sosiale problemer.

Jeg vil ha en straff som virker – ikke forsterker sosiale problemer. Derfor er regjeringen i ferd med å bygge en ny kriminalomsorg. Den legger vekt på rehabilitering og at den enkelte straffedømte skal få mulighet til å utvikle seg som menneske i soningstida.

For to uker siden la jeg ned grunnsteinen til det som skal bli framtidas fengsel. Og når det står ferdig i Halden om halvannet års tid, vil det se helt annerledes ut enn de fengslene som ble bygd for hundre år siden! Halden fengsel vil bli et fysisk uttrykk for den nye måten å tenke kriminalomsorg på.

Alle som soner en fengselsstraff kommer før eller siden ut i samfunnet igjen. Ingen blir dømt verken til livstids- eller dødsstraff i Norge. Derfor må vi gjøre alt vi kan for at de straffedømte skal klare å leve et vanlig liv uten kriminalitet når de kommer ut. De må utvikle seg til å bli mennesker som vi kan ønske å ha som kollega, nabo og venn. Og de må gjøre det mens de er under soning.

Livet i fengsel bør derfor i størst mulig grad gjenspeile livet ute i samfunnet. Det er best for den innsatte, og det er best for samfunnet som skal ta imot de løslatte. Dessuten har den innsatte ikke blitt fradømt noe annet enn sin frihet, og har krav på et så normalt liv som mulig. Frihetsberøvelsen er straff nok i seg selv.

Det nye fengselet i Halden åpner for helt nye muligheter til å skape en tilværelse som likner et vanlig liv. Her vil den innsatte bo og arbeide – eller gå på skole – i ulike bygninger. Det vil bli etablert et "servicetorg" inne i fengselet, der den innsatte vil få hjelp fra offentlige etater og frivillige organisasjoner til å forberede livet sitt etter soning.

For forberedelsene må foregå inne i selve fengselet. Ved løslatelsen er det for sent å begynne å tenke på bolig, skole og jobb. Da må dette være på plass! Vi vet at to tredjedeler av dem som sitter i norske fengsler er bostedsløse. Cirka 60 prosent har et rusmiddelproblem når de starter soning. De har også ofte psykiske lidelser og høyt tilbakefall til kriminalitet. Mange mangler utdanning og jobb. Dersom vi skal klare å hjelpe de innsatte over i et nytt liv uten kriminalitet, må vi gjøre noe med disse store levekårsproblemene.

De straffedømte må få mulighet til å starte med utdanning mens de sitter i fengsel.

Regjeringen har derfor sørget for at det i dag finnes utdanningstilbud i alle landets fengsler. Vi har opprettet tre rusmestringsenheter for å styrke rehabiliteringen av innsatte med rusproblemer, og slike finnes i dag i Bodø, Stavanger og ved Ravneberget fengsel der personell fra helse, sosialomsorg og fengsel samarbeider om rusbehandling innenfor murene. Og vi har satset sterkt på å hjelpe de innsatte med å skaffe sin egen bolig. Det er et mål at fengslene skal inngå forpliktende samarbeid med alle kommuner for å skaffe innsatte bolig ved løslatelse.

Da regjeringen overtok høsten 2005 var køen av ubetingede fengselsdommer på om lag 2.500. I dag er den på ca. 800. De viktigste årsakene til at soningskøen er på vei bort, er at vi har etablert 400 nye fengselsplasser og tatt i bruk andre soningsformer enn lukket fengsel. Flere straffedømte soner nå i behandlingsinstitusjon – særlig på grunn av rus, vi har økt bruken av samfunnsstraff, vi utvider promilleprogram til flere rusformer enn alkohol, og vi innfører hjemmesoning med elektronisk kontroll i høst.

Vi ønsker mer bruk av alternative soningsformer, som for eksempel samfunnsstraff. Og det er ikke bare for å fjerne soningskøen. Det er fordi det er en straff som virker bedre! Vi vet at konfliktråd og andre alternative reaksjonsformer gir større sjanse til å få lovbrytere tilbake til samfunnet. Mens halvparten av alle straffedømte faller tilbake til ny kriminalitet i løpet av fem år, gjelder dette bare en femtedel av dem som gjennomfører samfunnsstraff.

Vi vil ha en kriminalomsorg som utvikler mennesker. Som hindrer tilbakefall til ny kriminalitet. Og som skaper mer trygghet for samfunnet.