Barn i fengsel

I en kronikk i VG mandag 29. juli kommenterer Nina Berg, Christopher Hansteen og Mette Yvonne Larsen rapporten fra utvalget som har vurdert reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet (Taraldsrudutvalget) NOU 2008:15 Barn og straff.

De er kritiske til forslaget om å etablere egne ungdomsenheter under kriminalomsorgen og stiller spørsmålstegn ved om utvalgets mål egentlig er å få barna ut av fengsel. Jeg tror utvalget - i likhet med regjeringen – mener at barn skal ut av fengsel. Det betyr at vi må tenke nytt om hvordan domstolene og samfunnet skal reagere overfor barn og unge som begår gjentatte, svært alvorlige lovbrudd.

Noen svært få ungdommer begår så alvorlig kriminalitet – ikke minst vold – at de er til fare for seg selv og omgivelsene.

De er nærmest oppgitt av alle rundt seg, inkludert av barnevernet, til tross for at de har et stort behov for hjelp.

De nye ungdomsenhetene som er under etablering vil gi barn under 18 år nye muligheter og langt bedre soningsforhold enn de har i dag på en vanlig fengselscelle.

De bor i et eget hus, avsondret fra resten av fengslet, og de vil få et utadrettet tilbud om aktiviteter og tilbud i lokalsamfunnet. Det vil bli bomuligheter for deres nærmeste pårørende i tilknytning til huset.

Og de vil få tett oppfølging av høyt kvalifiserte ansatte med blant annet barnevernsfaglig, pedagogisk og fengselsfaglig utdannelse. Jeg mener disse enhetene, hvor kriminalomsorgen har ansvaret for ungdommene i en avgrenset periode, vil bidra til å sikre at de får den hjelpen de faktisk trenger.