Straff av barn

Samfunnets syn på barn og straff har endret seg dramatisk de siste 100 årene. Vi har gått fra en svært tradisjonell tenkning om at ugjerninger skal straffes, til at barn som gjør noe kriminelt også må få omsorg og behandling. I dag dreier debatten seg om å finne den rette balansen mellom straff, behandling, samfunnsvern og barnevern.

Dette har ført til at langt færre barn enn før straffes med fengsel. I 1999 var det 161 innsettelser av barn i norske fengsler, av disse var 138 varetektsfengslet. I 2008 var antallet innsettelser redusert til 75, av disse var 51 i varetekt. Utviklingen har vært positiv. Hittil i år ser vi imidlertid en økning i antall innsettelser, og fortsatt er det ca. 11 barn som til enhver tid sitter i fengsel i Norge.

Regjeringens mål er at færrest mulig barn skal sitte i fengsel. Det betyr at vi må tenke nytt om hvordan domstolene og samfunnet skal reagere overfor barn og unge som begår alvorlige lovbrudd. Vi er nå i gang med å etablere en helt ny form for boliger for ungdom, som kan brukes som et alternativ til ordinære fengselsplasser – ett tiltak i Oslo og ett i Bergen. Dette er institusjoner som er underlagt kriminalomsorgen og som idømmes som en straffereaksjon. Bortsett fra det, har de ingen likhetstrekk med ungdomsfengslene som eksisterte før i tiden.

I Bergen har prosessen med å etablere dette nye tiltaket kommet lengst. Her skal fire ungdommer bo i et eget hus med tilgang til egen hage. Huset og hagen vil være tilknyttet det ordinære fengselet, men samtidig være avskjermet fra det. Ungdommene vil få et utadrettet tilbud om aktiviteter og tilbud i det ordinære lokalsamfunnet. Og de vil få tett oppfølging av høyt kvalifiserte ansatte.

Regjeringen ønsker ikke at barn skal sitte i fengsel. Likevel mener jeg det er riktig at kriminalomsorgen har ansvaret for disse ungdommene i en avgrenset periode for å sikre at de får den hjelpen de faktisk trenger. De få ungdommene som det er aktuelt å plassere i de nye institusjonene begår så alvorlig kriminalitet – ikke minst vold – at de er til fare for seg selv og omgivelsene. De er overlatt til seg selv, til tross for at de har et stort behov for hjelp fra barnevernet, kommunehelsetjenesten, psykisk helsevern for barn og unge og rusomsorgen.

Vi vil fortsette å trappe opp bruken av konfliktråd, som et alternativ til fengsel. All erfaring viser at konfliktrådene har en god effekt. I statsbudsjettet for i år har vi styrket konfliktrådene med seks millioner kroner. Dette skal være starten på en satsing nettopp rettet mot de unge.

Regjeringen vil ha en kriminalomsorg som er godt rustet til å møte de utfordringene og den ekstra bagasjen som mange unge lovbrytere forlater rettssalen med etter at de er dømt. Ensomhet og isolasjon i et lukket fengsel er det siste de har behov for. Vi må fortsette å søke etter de beste løsningene for barn og unge som trenger hjelp. Både når det gjelder reaksjoner, behandling og tilbud, slik at de kan få orden på livet sitt.