Det er riktig med økte straffer

Nationen hevder på lederplass 9. juni at regjeringen har fremmet en ny straffelov som et valgkamputspill for å fange Frp-velgere. Avisen kunne ikke ha tatt mer feil.

Arbeidet med den nye straffeloven har pågått siden 1977 og regjeringen har brukt hele fireårsperioden til å sørge for at loven ikke har blitt populistisk. Det er riktig at vi vil ha høyere straffer for drap, seksualforbrytelser, vold i nære relasjoner og annen grov vold. Men dette er ikke noe nytt som vi har funnet på nå, det står i Soria Moria-erklæringen. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Nationen ikke har fått med seg det. At avisen er i mot strengere straffer for denne type forbrytelser - som først og fremst rammer kvinner og barn - tar jeg til etterretning.

Gjennomføringen av den nye straffelovsreformen har vært et hundreårsprosjekt. Synet på bruk av straff og hvilket innhold straffen bør ha, har endret seg betydelig siden den forrige straffeloven kom i 1902. Samfunnsutviklingen har vært formidabel og det har vært nødvendig å tenke gjennom på nytt hvilken uønsket atferd som bør møtes med straff og hvilket innehold straffen skal ha. Den nye straffeloven markerer et tydelig skille i forhold til den forrige lovens tenkning om strafferettens rolle og utforming.

En av de viktigste endringene er den forbedrede strafferettslige beskyttelsen som kvinner og barn nå får. Vi øker straffene for voldtekt, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner - lovbrudd som først og fremst rammer kvinner og barn. Den øvre strafferammen for mishandling i nære relasjoner økes fra tre til seks år, og for grov mishandling fra seks til 15 år. Vi ønsker også en betydelig straffeskjerpelse innenfor disse strafferammene.

Disse endringene markerer hvor alvorlig samfunnet mener at disse forbrytelsene er. Og det handler om å bedre rettssikkerheten og tryggheten for ofrene, som først og fremst kvinner og barn.