Innsatsstyrke mot tyveribander

Når kriminaliteten endrer seg og slår til på nye steder, må politiinnsatsen tilpasses for å slå den tilbake.

Fordi politiet gjør en målrettet innsats, er det nå mange flere utlendinger som fyller opp norske fengsler og det har blitt en utfordring å skaffe nok varetektsplasser. Dette viser at innsatsen mot de utenlandske tyveribandene gir resultatene, selv om mye fortsatt gjenstår når de slår til på nye steder – slik Romerikes blad skrev om på lederplass tirsdag 15. desember.

Det er lett å forstå at de som får besøk av tyver i sitt eget hjem, kanskje attpåtil mens de selv oppholder seg der, opplever dette som skremmende. Som avisen skriver kan tapet av trygghet føles langt verre enn tapet av økonomiske verdier.

Ned 16 prosent

Utenlandske tyveribander står bak en stor del av denne utryggheten. Vi har grunn til å tro at svært mange av de grove villainnbruddene vi har sett det siste året er begått av utenlandske kriminelle. De bidrar til å dra opp anmeldelsestallene på vinningskriminalitet, selv om denne type lovbrudd totalt sett er på vei ned. I perioden 2004 til 2008 har antall anmeldelser gått ned med om lag 16 prosent.  I samme periode var det imidlertid en økning i antall grove tyverier fra villa, og vi forventer å se en oppgang også for 2009 når totaltallene foreligger på nyåret.

De mobile kriminelle begår lovbrudd i flere politidistrikter, slik at samarbeid på tvers av distriktsgrensene er viktig i etterforskningen. Politiet har pågrepet og straffeforfulgt en rekke utenlandske lovbrytere gjennom målrettet innsats på tvers av distriktsgrensene.

Regjeringen skal nå gi politiet enda mer effektive våpen i kampen. I 2010 vil vi opprette en egen innsatsstyrke på 45 årsverk som skal jobbe mot mobile vinningskriminelle, av disse skal 10 stillinger settes inn ved Kripos, 10 ved Utrykningspolitiet, 20 ved Oslo politidistrikt og 5 i Hedmark. Dette vil gi en langt sterkere innsats i form av etterretning, spaning og bistand til politidistriktene. Det vil også bli merkbart at regjeringen i budsjettet for 2010 har satt av midler til 30 nye stillinger i Østfold til styrket grensekontroll.

17 550 DNA-profiler

DNA-reformen, som trådte i kraft for litt over et år siden, betyr allerede mye for politiets mulighet til å bekjempe alle typer lovbrudd, både villainnbrudd og mer alvorlig kriminalitet. Den gir politiet adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff, og ikke bare for de mest alvorlige forbrytelsene slik situasjonen var tidligere. Etter at DNA-reformen ble innført har antall søkbare personer i DNA-registret økt med 40 prosent og utgjør i dag 17 550 personer. Rundt halvparten av de spor som legges inn i registeret gir treff mot registrerte personer. Regjeringen har bevilget nærmere 170 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass og i 2010 øker vi til 120 millioner.

Det internasjonale politisamarbeidet er også grunnleggende for muligheten til å oppklare den internasjonalt forgrenede kriminaliteten. Norge har for få uker siden sluttet seg til en avtale mellom EU-landene, den såkalte Prüm-avtalen, som gir norske politimyndigheter tilgang til opplysninger om DNA og fingeravtrykk i alle EUs medlemsstater. I tillegg vil vi få direkte tilgang til alle statenes kjøretøyregistre. Jeg forventer at dette vil føre til en langt mer effektiv politietterforskning og at oppklaringsprosenten vil øke betydelig. 

Jeg mener politiet med dette har fått langt bedre redskaper til å bekjempe de omreisende utenlandske tyveribandene, til å avverge nye boliginnbrudd og skape økt trygghet.