En human asylpolitikk

Hva er mest humant: Å sende asylsøkere uten beskyttelsesbehov raskt ut av landet, eller å la dem få bli - og dermed forlenge ventetiden for dem som er forfulgt?

Jeg er ikke i tvil, ei heller etter å ha lest Trude Ringheims kommentar i Dagbladet fredag 23. oktober. Jeg mener at hensynet til dem som trenger beskyttelse må veie tyngst. Det er ikke en human asylpolitikk at mennesker som har fått søknaden sin vurdert flere ganger, setter livet sitt på vent i håp om å få den tryggheten de trenger.

Om lag halvparten av dem som søker om asyl i Norge får avslag - etter individuell saksbehandling og mange ankemuligheter. Saksbehandlingen er ikke mindre grundig selv om det kommer flere hit, det tar bare lengre tid å få køen unna. De som trenger beskyttelse, skal få beskyttelse, selv om Dagbladet ser ut til å tro noe annet. Hva mener Dagbladet at vi skal gjøre med dem som får avslag? Skal de få bli her likevel? Jeg mener det i så fall vil undergrave asylinstituttet. En human asylpolitikk er å sørge for at de som skal ut blir sendt ut raskest mulig - slik at vi kan gi bedre hjelp til dem som virkelig trenger det. Derfor vil vi øke antall kvoteflyktninger til 1 500 når antallet asylsøkere går ned.

I 2008 kom det nærmere 15 000 asylsøkere til Norge - mer enn dobbelt så mange som året før. Bare to land i Europa, Finland og Italia, hadde større økning. Også i år er vi blant de landene som har størst vekst. I 2009 vil det trolig komme oppimot 18 500 personer, og det samme er prognosen for neste år.

Dette stiller oss overfor betydelige utfordringer. For å gi best mulig hjelp til dem som har et reelt beskyttelsesbehov er det nødvendig å gjennomføre de innstramningene som ligger i den nye regjeringsplattformen. Det kan også bli nødvendig med ytterligere innstramninger på sikt.

Det viktigste vi kan gjøre for å hjelpe dem som står i kø er å få ned ventetiden. Det innføres nå nye IKT-løsninger for hele utlendingsforvaltningen som vil effektivisere saksbehandlingen. Regjeringen har dessuten styrket saksbehandlingskapasiteten i UDI og UNE med om lag 300 millioner kroner i statsbudsjettet de to siste årene.

I tillegg må vi redusere tilstrømningen av personer som ikke vil få asyl. Det er lite fornuftig bruk av ressurser at så mange som ikke har krav på opphold, kommer hit og bidrar til å forlenge ventetiden for alle. Mange har satt seg selv og sin familie i bunnløs gjeld for å betale for reisen til et land hvor de uansett vil bli sendt tilbake. Kripos antar at fire av fem som søker asyl i Norge har kommet hit ved hjelp av menneskesmuglere. Mange av disse er barn, uten et reelt beskyttelsesbehov, som utnyttes av kyniske voksne for å skaffe en tilknytning til Europa. Menneskesmugling har blitt en stor og lukrativ internasjonal industri som vi må bekjempe med alle midler. I den forbindelse styrker vi Østfold politidistrikt med fire årsverk for å etterforske menneskesmugling og menneskehandel og avdekke bakmenn.

Av hensyn til dem som står i kø, ønsker vi også å få til raskere retur av dem som får avslag. Politiets Utlendingsenhet (PU) har gjort en god jobb i forhold til ressursene og har økt antall returer fra om lag 2 890 personer i 2008 til 3 250 hittil i år. Vi regner med å nå målet på 4 150 personer innen utgangen av året. I 2010 legger vi opp til å øke antallet til 4 900, inkludert de som reiser ut frivillig med hjelp fra den internasjonale migrasjonsorganisasjonen, IOM.

For å få til det, vil jeg vurdere ulike former for hurtigprosedyrer. Vi bør også stimulere flest mulig til å reise tilbake til hjemlandet frivillig. Fra 1. september i år har ordningen med støtte fra IOM til å etablere seg på nytt i hjemlandet blitt utvidet til å gjelde alle nasjonaliteter.  

En stor andel av asylsøkerne bidrar ikke til å klarlegge sin identitet. Dette gjør saksbehandlingen krevende. Regjeringen er nå i gang med å bygge opp et Nasjonalt Identitets- og dokumentasjonssenter (NID) som vil stå klart i 2010. Senteret vil gi grunnlag for flere og raskere uttransporteringer, noe som igjen vil bidra til å dempe presset på mottaksapparatet.

Norge skal fortsatt være et land hvor mennesker som er forfulgt kan finne trygghet og beskyttelse. Derfor vil vi fortsette å føre en human asylpolitikk. Det innebærer at vi skal gi hjelp til dem som trenger det, så raskt at de ikke opplever å måtte sette livet sitt på vent.