Krim uten grenser

Regjeringen mener alvor med å styrke innsatsen mot den grenseoverskridende kriminaliteten

Utviklingen med åpne landegrenser og stadig bedre organiserte kriminelle stiller politiet overfor store utfordringer. Gjennom et tettere internasjonalt samarbeid og utvidelse av DNA-registret får politiet nå mer effektive våpen i kampen mot alle typer lovbrudd, både villainnbrudd og mer alvorlig kriminalitet. Og ofte er det en sammenheng mellom slike lovbrudd. Etter at det nasjonale DNA-registeret har blitt utvidet til å omfatte såkalt hverdagskriminalitet, kan en overfallsvoldtekt fra flere år tilbake nå bli oppklart fordi gjerningsmannen blir tatt for lovbrudd i trafikken.

Jeg mener at den internasjonalt forgrenede kriminaliteten bare kan bekjempes gjennom å bygge en sterkere internasjonal rettsorden. Regjeringen har derfor helt siden vi tiltrådte i 2005 lagt stein på stein i arbeidet med å bygge et tettere internasjonalt samarbeid på politi- og justisområdet.

Som det foreløpig siste skritt på veien undertegnet regjeringen torsdag denne uken en avtale med EU om norsk tilslutning til Prüm-avtalen. Avtalen vil gi norske politimyndigheter tilgang til opplysninger om DNA og fingeravtrykk i alle EUs medlemsstater. I tillegg vil man få direkte tilgang til alle statenes kjøretøyregistre.

Vi forventer at dette vil føre til en langt mer effektiv politietterforskning og at oppklaringsprosenten vil øke betydelig. 

Altfor mange forbrytelser blir nemlig aldri oppklart. Det er vi i ferd med å gjøre noe med. I den forbindelse er DNA-reformen, som trådte i kraft for litt over ett år siden, helt sentral. Den gir politiet adgang til å registrere DNA-profilen til alle som domfelles for en handling som kan medføre frihetsstraff og ikke bare for de mest alvorlige forbrytelsene slik situasjonen var tidligere.

Etter at DNA-reformen ble innført, har antall søkbare personer i DNA-registret økt med 40 prosent og utgjør i dag 16 600 personer. Rundt halvparten av de spor som legges inn i registeret gir treff mot registrerte personer. I Drammen har politiet, ved hjelp av politiet i Asker og Bærum, oppklart tre overfallsvoldtekter ved hjelp av treff i DNA-registret.

Norsk politi må få effektive redskaper til å bekjempe både den alvorlige kriminaliteten og hverdagskriminaliteten. Regjeringen har derfor bevilget nærmere 170 millioner kroner for å få DNA-reformen på plass og neste år øker vi til 120 millioner. Derfor har vi også satt av midler til 5 ny stillinger i Hedmark politidistrikt som skal bekjempe mobile vinningskriminelle, 30 nye stillinger i Østfold til styrket grensekontroll og en egen innsatsstyrke fra Kripos og Utrykningspolitiet som skal jobbe mot vinningskriminalitet.

Regjeringen tar med dette et langt skritt videre i bekjempelsen av den internasjonalt forgrenede kriminaliteten. Det er helt nødvendig. Vi må bygge opp under internasjonalt samarbeid som setter oss i stand til å møte den globaliserte kriminaliteten.